Adrians fyrstekake: fra mandler og smør til ferdig bakverk

På lørdagens juletrefest ble det nok en gang ettertrykkelig slått fast: Filmklubben Adrian vet å sette pris på et stykke skikkelig fyrstekake.

Som tegn i tiden bærer fyrstekaka bud om overdådige festligheter, dog vel fundert i en kulturell forestillingsverden tuftet på tradisjonelle og trygge verdier. Fyrstekaka lar seg ikke underordne noen globalfascistoid, multikulturell overbygning; dens opprinnelse er rotnorsk, tilblivelsen skal faktisk ha funnet sted i Trondheim en gang på 1860-tallet.

Men selv om fyrstekaka kanskje er et norsk fenomen, ser vi den samme verdikampen representert ved forskjellige kulturelle uttrykk andre steder i verden. Brorparten av Filmklubben Adrians blogginnhold og virksomhet omhandler nettopp dette. Men i dette innlegget skal vi altså konsentrere oss om den opprinnelige, norske fyrstekaka.

I dag finner vi denne tradisjonelle nøttekaka i mange varianter. Oppskriften vil variere fra konditori til konditori, det er etterhvert også kommet en del bra fyrstekake i norske butikkhyller. Men for sanne fyrstekakeentusiaster er det fortsatt stas å kunne markere de helt spesielle anledninger på gamlemåten, altså ved å lage fyrstekake fra bunnen.


Fyrstekake er en tertekake

Fyrstekake er så mye mer enn en nøttekake. Strengt tatt så er det vel også en tertekake. Det betyr at den er fundert på en tertebunn, rettere sagt en tertedeig, og da aller helst i en terteform, for det riktige visuelle uttrykket.

Å lage tertedeig er gøy. Deigens ingredienser (stort sett smør) bør samles i en bolle eller lignende, for deretter å smuldres mellom fingrene. MERK: Det er IKKE lov å bruke hjulvisp, eller andre såkalte ”moderne” kjøkkenredskaper, på dette stadium av bakeprosessen. Å smuldre deigens ingredienser (stort sett smør) mellom fingrene, kan (i likhet med påfølgende knaing av det noe mer bearbeidede tertedeigemnet), gi en merkelig, litt pirrende følelse i sjela. Prøv selv!

Det avbildede deigemnet har ligget noen dager i fryseren. Ikke en ideell løsning, men akseptabelt i en ellers travel hverdag. Som hovedregel bør bakeprosessen legges tettest mulig opp mot tidspunktet for kakekonsum.

Fyrstekake er en nøttekake

Ingen vellykket fyrstekake uten saftig fyll. Fyrstekakens fyllmasse er basert på nøtter, nærmere bestemt mandler, sågar søtmandler, nærmere bestemt i løsvekt, og det i mengder.

Som følge av tidspress kan bakeren på forhånd ha kvernet disse mandlene. Det må være lov. Men å kverne mandlene i matprosessor, det er selvsagt ikke lov. Og ikke under noen omstendigheter kjøper du ferdig kvernede mandler på nærbutikken. Tidkrevende, javel; men bruk tradisjonell mandelkvern. Om dette ikke er belønning nok i seg selv, kan det å nynne en låt av Mojo Priests være et godt tips for å gjøre arbeidsbyrden mer lystbetont.

Mandelfyll: ernæringsvett i praksis

Når mandlene er ferdig kvernet, er det på tide å røre sammen fyllmassen. Ta mandelmassen og tilsett rause doser med ymse godsaker: sukker, meierismør, kremfløte, eggeplommer - her skal ingen trenge å gå sultne fra kakebordet. Nok en gang må jeg minne om at vi holder oss til tradisjonelle bakeredskaper. Det vil si sleiv.

Bland mandelfyllmassen godt sammen. Tilstreb en sunn balanse mellom smak og konsistens. Har du så langt gjort alt riktig, skal akkurat det være en smal sak. Smak deg gjerne frem til ønsket resultat. Men overdriv ikke! Fyrstekakefyll er kraftig skyts.

Siste finish

Mandelfyllet er nå klart. Det samme er terteformen, dekket med en skikkelig tertebunn, og langs kanten dandert på velkjent, bølgende tertevis. Nå gjenstår bare den siste, men vitale finishen: Fyrstekakens karakteristiske rutemønster. Her anbefaler Filmklubben Adrian bruk av god gammeldags kaketrinse. Valget av kaketrinse vil fungere konstituerende for den videre utformingen av de flotte bordene i rutemønsteret, en liten men avgjørende detalj for fyrstekakegestaltens dekoreffekt.

Fyll terteformen med fyllmasse. Skjær ut og legg rutemønster. Pensle det hele med mer eggeplomme. Sett så i stekeovnen.

Selve stekeprosessen vil være en skjønnsmessig vurdering. Rå, medium eller godt stekt? Filmklubben Adrians beste tips er å følge med både på klokka og kakens gylne brunfarge, og vurdere dette opp mot ønskelig resultat. Filmklubben Adrian liker sin fyrstekake saftig, på grensen til bløt. Men dette er som sagt en smakssak.

Bon Appétit!

Det ferdige resultatet så du øverst i dette blogginnlegget. En sikker vinner, både på filmkveld og fest. Fyrstekaka fordeles blant selskapets gjester i dertil egnede, passe store og rause stykker, skjært til med rambokniv. Kan med fordel nytes til kaffen. Skyll gjerne ned med friskt øl.

Løper tennene i vann?

Vel bekomme!