Filmanmeldese: The Punisher (1989)

Da Filmklubben Adrian skulle ha sin første filmvisning på over et år, som ble avsluttet av den brokete duoen "Kindergarten Cop" og "Masters of the Universe", falt valget på åttitallsklassikeren "The Punsiher" med adrianfavoritten Dolph Lundgren i hovedrollen. Valget av denne filmen representerte også et nytt bekjentskap for klubbmedlemmene, nemlig Marvels tegneserieunivers. Karakteren The Punisher ble skapt av Gerry Conway i 1979, og gjorde sin debut i tegneserieheftet "The amazing Spiderman" samme år.

The Punisher, eller Frank Castle, som er hans egentlige navn, er en tidligere politimann som ikke har noe å tape. Familien hans ble sprengt i lufta av gangstere, og siden den gang har Castle valgt å ta loven i egne hender. Han straffer kriminelle som slipper unna i rettssystemet, og straffen er selvsagt alltid døden. I løpet av fem år hadde Punisher allerede 125 drap på samvittigheten.

Alt ligger altså til rette for en flott og handlingsdrevet film. Og det er virkelig mye positivt å ta med seg fra denne filmen. Dolph leverer, som alltid, i rollen som den tause med beinharde Frank Castle, og publikum blir ikke brydd med for mye psykososiale innfall og forklaringer om hvorfor han er blitt som han er blitt. Forhistorien til The Punisher blir fint oppsummert i en fem sekunder lang sekvens, der Frank og familien hans blir sprengt i småbiter av en bilbombe. Og det er strengt tatt all forhistorie actionpublikummet har behov for. Hevnmotiv er etablert, skummel svenske er skummel.

I motsetning til en del andre sjangerfilmer, er det knyttet en del usikkerhet til de ulike skurkene. Den italienske mafiaen, som i utgangspunktet ble presentert som The Punsihers verste fiende blir angrepet av den japanske Yakuzaen, som viser seg å være hakket verre enn selv de innfødte.

På grunn av dette blir Dolph presentert et vanskelig dilemma. Skal han alliere seg med den onde Franco-familien for å ta knekken på en felles fiende? Yakuzaen har nemlig bortført barna til alle de største amerikanske mafiabossene og holder dem som gisler. Ikke overraskende viser Frank seg som en godhjertet fyr som ikke vil la de uskyldige barna lide på grunn av hva foreldrene deres har gjort.

I filmer som dette er det en lang tradisjon for denne typen oppførsel. På tross av at det åpenbart er en stor svakhet strekker hovedpersonene seg ofte langt på barn og urbefolkningers vegne. Den godhjertede tøffingen virker å være et mål i seg selv i Hollywood. Hva mener Adrian om dette? Tja.. Diskusjonen tas gjerne i kommentarfeltet.

Dommen:
Ollis: starter med en lengre diskusjon om skalabruk og hvor skuffet han var i fjor. Denne gangen var det vesentlig bedre. Denne filmen har alt, dog på en noe cheesy måte. doplh trekker som alltid opp, sammen med et godt antall kills. 70 Adrianer.

Øystein: Filmen har et fint driv og er voldsomt handlingsorientert. Bra kills og renskåret dialog. Rent visuelt var filmen noe døll til tider, samt at det trakk litt ned at det ikke sto noe rent personlig på spill for Dolph. 74 Adrianer.

Andreas: Hadde ikke sett actionfilm på et år og koste seg storveis hele veien. 86 Adrianer.

Kim: Mente filmen var litt platt, en brannfakkel resten av forsamlingen stilte seg undrende til. Mange kills trekker opp, men for stort barnefokus og irriterende rødfarge trekker ned. 68 Adrianer.

Mr. Lax: Dette var den tredje punisher-fimlen han har sett, og mente at denne slett ikke var den dårligste, snarere blant de bedre. Mente rødfargen var kul. 79 Adrianer.

Lasse Kongo: Lite å trekke, annet enn at man fikk vite litt for lite om bakgrunnen for del veldige hevnlysten. 79 Adrianer.

Dette gir altså en sammenlagtscore på 76 Adrianer. Er dette bra i forhold til andre actionfilmer? sjekk ut Filmtoppen da for faen!

Anmeldelse: Universal soldier (1992) - Overbevisende av universalmannen JCVD

Regi: Roland Emmerich
Spilletid: 102 min
I rollene: Jean-Claude Van Damme, Dolph Lundgren, Ally Walker

Oppskriften på suksess?
Det er noe eget over å gå i en uke og sitre av forventning til en film man ikke aner hva man egentlig kan forvente seg av. Universal Soldier er en sånn type film.

Med en casting som skinner av gullalder-action, et plot like tilsynelatende enkelt som usannsynlig som genialt, samt kinobesøkstall å slå seg på brystet av, skulle både spesifikke sjanger- og mer generelle blockbusterkriterier være innfridd. Men sleng så på et mer tvilsomt sci-fi-stempel, nedlatende sammenligninger med terminator 2 (nødvendigvis negativt?) og en vond rekke halvt- til uoffisielle rett-på-VHS-oppfølgere; kimen til tvil er sådd. Tilsett en hovedrolleinnehaver mest kjent for å gå ned i spagaten, med en uttalt dragning mot klassisk dans og med større interesse for kokain og lettsindig harselas med actionkolleger enn kampteknikker og åndelig vekst, og varsellampene begynner for alvor å blinke. Hvordan skal man forresten tolke en 12-årsgrense i Frankrike?

Fra G.I. i Vietnam til framtidens supersoldat
For å starte på begynnelsen: Vi befinner oss i Vietnam, amerikanske soldater fører en desperat kamp, og soldaten Luc Deveraux (JCVD) lar samvittigheten styre og intervenerer i den initiativrike sersjant Andrew Scotts (Dolph) eget lille folkemord i en landsby et sted i jungelen. De to ender med å ta livet av hverandre, men det amerikanske forsvaret vil det annerledes. Soldatene legges på is, gjennomgår en eller annen form for medisinsk-teknologisk prosess og gjenoppstår så noen tiår senere som en type robotaktige supersoldater, dødelig effektive og på tå hev for å tjene de ansvarlige myndighetene.

Noe gikk imidlertid galt, og både Luc og Andrew bærer med seg traumer fra "dødsøyeblikket" i Vietnam. For Lucs del innebærer dette hjemlengsel, en dragning mot å forhindre drap på forsvarsløse og forakt for Andrews hensynsløshet. Andrew er på sin side besatt av å henrette fiender og svikere, for Andrew ganske relative begreper skal det vise seg.

Vel, the shit hits the fan: en sensasjonshungrig journalist (Ally Walker) roter seg inn i floka og snart er ikke Andrew og Luc robotvenner lenger. Istedet befinner Luc og journalisten seg på en både klassisk og annerledes flukt/roadtrip, med Andrew og en skvadron universalsoldater i hælene.

"En sånn type film"
Skulle ønske jeg kunne si at Universal Soldier ikke er "en sånn type film". Men sett opp mot de hyppige innslagene av mannlig nakenhet, ja så er det vel nettopp det den er. Van Dammes utildekkede (og: i rettferdighetens navn, veltrimmede) bakende har en pussig tendens til å havne i bildets fokus, til både banning, latter og tilløp til trampeklapp (er vi en sånn type klubb?) fra Adrians filmpanel. Antakeligvis finner noen av plottets mer merkelige vrier, som at Luc jevnlig må ligge naken i et kar med isbiter for at ikke hjernen hans skal overopphetes, sin forklaring her: Et behov for å gi franske 12-åringer valuta for pengene, om det nå enten er regissør Emmericks masterplan eller Van Dammes lyse ide, gutten har tross alt førestehånds kjennskap til det kontinental-europeiske kinomarkedet.

Store navn, store skuespillerprestasjoner
Ellers spiller Van Damme mye på en kombinasjon av en naiv boyish charm og lettbeinte onelinere, noe som må sies å fungere særdeles godt. Rollen fremstår som skapt for ham, og dette må være en av Jean Claudes mest troverdige rolletolkninger.

En annen som gjør en overbevisende figur er Dolph Lundgren! Filmen var ikke mange minutter gammel før de første av filmpanelets medlemmer trakk ham frem som en gjennomført filmskurk og en skuespiller som virkelig leverer varene. Noen ble faktisk så satt ut av Dolphs prestasjoner at de tok seg i å heie på skurken.


Ved siden av eminent casting ligger nok filmens største styrke i handling og framdrift. Ved å godta noen uregelmessigheter i plotet kan man heller glede seg over briljante action-sekvenser og fikse killz som avløser hverandre i et forrykende tempo (stykket opp av tidligere nevnte nakenscener) gjennom den ukeslange odysseen i et amerikansk prærielandskap, skildret vekselvis med stor kjærlighet til den amerikanske livsstilen og gjennom en mer hybridsosialrealistisk harselerende kameralinse.

Sluttscore
Hvordan ender det så? Det hele munner ut i en interessant vri og et minneverdig showdown. Slik gode filmer skal. Sett under ett er Universal Soldier spekket med referanser og triks vi gjenkjenner fra både tidligere og senere filmproduksjoner. Det er derfor rimelig å anta at filmens styrker vil tre enda tydeligere frem i lys av dens oppfølgere. Enn så lenge får man støtte seg til Filmklubben Adrians vurdering:

• Mr. Lax: 86 Adrianer
• Andreas: 80 Adrianer
• Lasse Kongo: 81 Adrianer
• Kim: 73 Adrianer
• Ollis: 89 Adrianer
• Øystein 83 Adrianer

Samlet poengscore: 82 Adrianer! Noe som skulle holde til en god plassering på Filmklubben Adrians Filmtoppen.

Hard to Kill - Stor hestehale, stort ansvar

Regi: Bruce Malmuth

Spilletid: 96 min

I rollene: Steven Seagal, Kelly LeBrock, William Sadler

Det var knyttet store forventninger til Hard to Kill i forkant av visningen, dette på bakgrunn av mange faktorer, men først og fremst at den ble forbudt i Norge og at Adrian-favoritten Steven Seagal hadde hovedrollen. Et annet spennende element i denne sammenhengen er at Steven spiller mot sin daværende kone, Kelly LeBrock, noe som kan sies å gi nok en dimensjon til opplevelsen.

Filmen åpner i sann Seagal-ånd med tøff 80-tallsmusikk og et første kill etter allerede 7 minutter da Steven tar ut en gjeng ranere ubevæpnet og stående på knærne. Herfra og ut tror seeren at det vil bli en parademarsj i Aikido og doplangere, men den gang ei. Allerede tidlig i filmen blir Steven utsatt for et attentat der familien hans brutalt blir tatt av dage og han selv havner i et langvarig koma. Når han omsider våkner etter syv år som offisielt død er det kun to ting som står i hodet på vår mann:

Hevn og den flotte sykepleieren som har passet på ham.

Herfra og ut blir filmen en slags kjærlighetsfilm, med familietragedier, gjenforeninger og alt hjertet kan behage, ispedd en solid mengde grov vold - en kombinasjon man ikke ser altfor ofte i dagens gjennomkommersielle filmindustri. Man kan enten se på det som en actionfilm noget utvannet med føleri, eller som en kjærlighetsfilm på steroider. Det blir en halvtomt\halvfullt-situasjon.

Det er også påfallende mye symbolikk i denne filmen. En tydelig parallell ser man når en skjeggete Steven "står opp fra de døde", dog uten å ha verdens frelse som mål. Seagal blir også symbolisert filmen igjennom av en hvit hingst på landstedet Kelly LeBrock passer.Hesten knuser gjennom innhegningen sin og ut i verden samtidig som Steven kjører ned et lass skurker i sin Jeep på vei ut for å ta en korrupt senator. Parallellen til hingsten blir videre forsterket ved at Seagal portretteres som en fyrig elsker - en "hingst" - ved flere anledninger.

Rent actionteoretisk innehar filmen mange av de elementene filmklubben Adrian ser etter i en god sjangerfilm. Den har blant annet to treningsmontasjer med kun fem minutters mellomrom, ispedd musikk og orientalske innslag blir dette svært virkningsfullt. Det momentet filmen leverer aller sterkest på, å alikevel sies å være Stevens sitater og hardkokte replikker. her finner vi klassikere som: "Fuck you and die", "I want to kill you so bad i can barely contain myself" og "I'll take you to the bank, senator Trent - to the boodbank". Her vil filmkubben Adrian sende våre varmeste gratulasjoner til manusforfatter Steven McKay, som forøvrig har fått arbeidet sitt med denne filmen skamløst plagiert i "Kill Bill"-filmene.

På en så kontroversiell anklage kreves nok en kort forklaring. Kill Bill-filmene har påfallende mange fellestrekk med Hard to Kill, noe Tarantino utvilsomt forsøkte å dekke over ved å ha en kvinnelig hovedrolleinnehaver. For det første våkner begge hovedpersoner fra koma for å hevne sin drepte familie. I Kill Bill er det Uma Thurmans ufødte barn, i Hard to Kill Stevens kone og sønn, som kan sies å være "ufødt" i den forstand at han enda ikke er utlært aikidomester. Videre må begge rømme fra skurker på sykehuset, selv om de begge er delvis paralysert etter lengre tids sengeleie. Et siste, og overveldende, argument er selve tittelen Kill Bill. Uma skal drepe sin tidligere guru Bill, mens Steven er ute etter senator Vernon Trent, som er spilt av William "BILL(!)" Sadler. Filmklubben Adrian tar det for gitt av Steven McKay får en fet sjekk i posten.

Men hva ble så dommen?

Ollis:

Hadde en barnlig glede av å se igjen Steven, og hadde tidlig bestemt seg for at dette skulle bli en høy score. Så seg dessverre nødt til å trekke poeng både for musikk, som ble ansett som av for varierende kvalitet, og for overdrevent føleri og mange klinescener. Mente at mengden av og kvaliteten på volden var "til å leve med"

75 Adrianer

Mr. Lax:

Mente at det var svært positivt i seg selv at Steven Seagal er med, og avslørte at han selv jobber med å få inn den karakteristiske "Seagal-looken" foran speilet. Må dessverre trekke for litt for lite grov vold.

71 Adrianer

Andreas:

Mente det var mindre action enn det man kunne forvente av en sådan film, og at han derfor ikke ble så underholdt. Gir pluss for gode punchlines og flotte treningsmontasjer.

62 Adrianer

Øystein:

Enig i mye av det som allerede var sagt, men påpekte at filmen fulgte den karakteristiske seagal-formelen, og at man derfor kan forvente mer. Synes det var fint med hevntokt og de østlige innslagene og referansene, men volden mangler dessverre litt "punch".

76 Adrianer

Lasse Kongo:

Filmen hadde for bra handling til å være en Seagal-film, og dette går på bekostning av volden. Stort minus at senatoren ikke blir drept på slutten.

76 Adrianer

Tilsammen gir dette en poengsum på 72 Adrianer, en sterk poengsum, men den svakeste Seagal-filmen til nå. For å se stillingen - sjekk Filmtoppen! Adrian virker ganske enig i at grunnen til at denne filmen ikke når helt opp er litt for mye utenomvoldelig fokus, men at filmen absolutt er severdig med sine gode replikker, spenstige symbolikk og Stevens blotte tilværelse.

Anmeldelse: Bloodsport (1988)

Regi: Newt Arnold

Spilletid: 92 min

I rollene: Jean-Claude Van Damme, Donald Gibb og Leah Ayres

Vi blir kastet inn til Frank Dux sitt liv som soldat og får en rask gjennomgang av hans liv og vesen. Det blir fort klart at vår mann har hatt en trøblete ungdomstid, men har blitt reddet av kampsporten. Vi blir tatt med gjennom Frank Dux sin læretid sammen med naboen. Men det hele går fort unna og han befinner seg snart i Hong-Kong der den ultimate tungvekts – full – kontakt kampsport turneringen skal finne sted; Kumite.

Frank er en utadvendt og kontaktsøkende kar som tidlig får seg en beintøff sidekick, og som lett kommer i kontakt med den heiteste dama i baren som er journalist fra USA og som er i Hong-Kong kun for å dekke – du gjetta riktig Kumite. Kumite er den hemmelige turneringen der alle typer kampsport møtes i en turnering der kun en kan vinne, og en del dør underveis.

En som sto Frank veldig nært døde året før i akkurat denne turneringen, og siden faren kun hadde en sønn etter et uheldig første ekteskap som endte i Hiroshima og som er treneren og mentoren til Frank – da har du fått deg selv en motivasjon for å vinne og gjenskape respekt i familien.

Filmen Bloodsport fra 1988 er et hardtslående drama med en story som er rask til å komme seg til de riktige delene av filmen, men som allikevel ikke lar de mer saktegående delene bli stående. En fantastisk effekt som benyttes ofte er et tilbakeblikk på hendelser som akkurat fant sted. Dette til stor hjelp for titteren og for å skape god stemning. Filmen har det en ønsker seg i form av en god sidekick, en sterk hovedperson og en slem boss. Bossen er en stor mann som slår fra seg og er sykelig opptatt av raske tilbakemeldinger fra de få publikummerne som har funnet veien til den ultimate turneringen: Kumite.

Lasse Kongo
Var litt i trøtteste laget, sovnet litt underveis, men fant stor hjelp i de stadige tilbakeblikkene filmen benytter seg av. Hang godt med, mye god musikk.
71 Adrianer

Mr.Lax
Bra siste boss, bra musikk – men mye uling i musikken. Jean-Claude har fått en sjanse, men fortsatt i skepsisland. Ikke alle skuespillerne som var like flinke, men det took de igjen på sloss ferdigheter.
73 Adrianer

Øystein
Det er mye å ironisere over. Bra konsept, bra slossing og karakterer. Særlig fornøyd med sidekicken.
70 Adrianer

Ollis
Veldig ålreit. Flere åttitalls filmer kunne fulgt denne filmen – rett på sak. Musikken kunne vært bedre. Mer tro på Jean-Claude.
70 Adrianer

Andreas
Mye bra slossing. Mye tid i arenaen, perfekt lengde, god stemning i stua.
72 Adrianer

Dette gir et snitt på hele 71,2 Adrianer.

Til neste gang: God Adrian

Anmeldelse: RoboCop 3 - RoboDritt

Regi: Fred Dekker
Spilletid: 104 min
I rollene: Robert John Burke, Nancy Allen, Mario Machado m.fl.



Om filmen
RoboCop 3 bygger videre på historien fra de foregående filmene, og vi får tidlig se kjente fjes lese opp nyhetene i god, gammel RoboCop-stil. Dette ble godt mottatt av filmklubbens medlemmer, og var kanskje det eneste som varmet Adrians filmhjerter denne kvelden. Videre blir vi introdusert for OCP sine videre planer med Delta City - fremtidens Detroit. Innbyggerne blir lovet gull og grønne skoger, i en tid hvor byen er preget av fattigdom og kriminalitet. Men, man kan som kjent ikke lage omelett uten å knuse noen egg, og før Delta City kan bli virkelighet må bygninger rives, familier tvangsflyttes og kriminelle fjernes. Dette skal gjøres i regi av filmens skurk, Paul McDaggett, og hans kompromissløse "Rehab"-soldater som ikke tar fem øre for å ta et uskyldig liv.




Etter å ha vært vitne til Rehab-styrkens brutale behandling av uskyldige mennesker finner RoboCop (nok en gang) ut at det er OCP som er den virkelige fienden. Og etter at Lewis, hans trofaste partner gjennom de to tidligere filmene, blir skutt og drept av Paul McDaggett, bestemmer han seg for å bytte lag og kjempe på opprørernes side, mot Paul McDaggett og OCP. Blant opprørerne knytter RoboCop etterhvert sterke bånd til Nikko, ei jentunge som mistet hjemmet sitt og begge foreldrene i OCPs eggknusing. Ollis har visstnok lest at det herjer en svært irriterende jentunge rundt i filmen, og Adrians medlemmer frykter det verste. Men, heldigvis, utvikler det seg ikke til noe følelseslada RoboCop-datter smørje, på tross av et par spinkle forsøk fra regissørens side.




Detroits politistyrke fremstår (nok en gang) som en svært redelige gjeng, og tar etterhvert parti med RoboCop og opprørerne. OCP svarer med å leie inn gørrpønkerne, en frykta, kriminell bande som herjer rundt i byen. I tillegg har de et samarbeid med et japansk selskap som støtter OCP med to ninjaroboter, som, på papiret, er langt bedre enn RoboCop.





En ellers traus film kunne dermed fort vært redda av en forrykende avslutning. Hos undertegnede bygget det seg opp store forventninger til kampene mellom RoboCop og ninjarobot, og mellom politistyrken og opprørerne, og OCP og gørrpønkerne. Men filmen skuffet nok en gang. Gateslaget mellom politistyrken og opprørne, og OCP og gørrpønkerne, var over før de fikk starta, og den forventede, storslåtte, RoboCop - ninjarobot duellen var delt opp i to, mindre dueller, omtrent like storslåtte som Lillestrøms europacup kamper mot UN Käerjeng 97 i 2007.

Den endelige dommen
Det er med andre ord ikke mye positivt å si om denne filmen, noe som applausen som kom da filmen (endelig) var halvveis er et tydelig tegn på.

Kim mener at denne filmen bare er tull, og ikke er et snev bedre enn 2ern (som han slaktet i forrige uke). Før han så denne filmen trodde han også at RoboCop var kul, men nå har han innsett at han egentlig er udugelig. 24 Adrianer.

Ollis hadde en rastløs følelse gjennom hele filmen. Han mener at filmen var gjennomgående uengasjerende og kjedelig, med for lite vold. Han er derimot positiv til Basils comeback. 29 Adrianer.

Mr. Lax mener og filmen er "jævlig uengasjerende" og uten noen bra kills. For lite RoboCop - for mye fjas. Han mener og at selv gørrpønkerne svikta. Et lite pluss er derimot at RoboCop har bytta ut den venstre hånden sin med et maskingevær. 9 Adrianer.
Andreas mener at filmen er dritt. Den er kjedelig, med et totalt fravær av action. Han mener at alt som blir gjort har blitt gjort før, enten i RoboCop 1 eller 2. For han er dette den verste filmen han har sett i filmklubbens historie. Det eneste lyspunktet er at Basil, og soundtracket fra RoboCop 1, er tilbake. 21 Adrianer.
Dette gir et snitt på 20.75 Adrianer som er en foreløpig 22. plass (tredje sist) på filmtoppen.


Etterord
Man kan kanskje si at filmklubben Adrian aldri ga RoboCop 3 en fair sjanse. Allerede før visningen av den første RoboCop-filmen gikk det rykter om en elendig treer, og en svært lav IMDB-rating, og en familievennlig 15års grense, ga assosiasjoner til Disney-klassikeren Conan the Destroyer. Hvor avgjørende dette var for Adrians mildt sagt strenge dom er vanskelig å si. Filmen er og blir et foreløpig sørgelig punktum på RoboCop-serien.

Anmeldelse: RoboCop 2 (1990)

Regi: Irvin Kershner
Spilletid: 117 min
I rollene: Peter Weller, Belinda Bauer, John Glover m.fl.

I uke 6 var det klart for film nummer to i RoboCop trilogien. I RoboCop 2 møter vi et Detroit i oppløsning. Politiet er i streik grunnet lønnskutt og dårlig pensjonsordning og dopet Nuke flommer over i gatene. RoboCop trengs mer enn noen gang.

Vårt første møte med RoboCop er når han kommer overraskende på tre menn som raner en våpenbutikk. De tre ranerne aner fred og ingen fare da politiet er tatt ut i streik, det de ikke har regnet med er streikebryteren RoboCop. Ranerne gjør sitt beste for å tilintetgjøre han, men uten hell. Etter å ha drept to av tre får RoboCop presset ut informasjon om hvor Nuke blir laget av den tredje og jakten på produsent og gjengleder Cain er i gang.

Parallelt med RoboCops jakt på Cain følger vi OCP og deres forsøk på å overta driften av Detroit by. Byen sliter med likviditeten og skylder OCP tilsammen 37 millioner dollar for driften av politiet. I kontrakten mellom OCP og Detroit angående drift av polititjenestene er det en klausul som gir OCP rett til å ta over hele driften av byen hvis betalingene av polititjenesten opphører.

OCP jobber også intensivt med utviklingen av RoboCop2, en ny politicyborg. Det har blitt produsert flere prototyper men de sliter med å finne kandidater i politiet som takler den psykiske påkjennelsen det er å få en mekanisk kropp. Dr. Faxx får etterhvert jobben med å finne passende kandidater. Hun velger en litt annen type kandidater en det som har blitt prøvd tidligere. Hun mener det vil være lurt å se etter kandidater blant kriminelle dømt til dødsstraff. Etter et sammenstøt mellom RoboCop og gjengen til Cain blir Cain hardt skadet. Han blir sendt til sykehuset av politiet med kritiske skader. Dr. Faxx ser dette som en gylden mulighet til å produsere RoboCop2. Etter at hun tar livet av Cain ved sykehussengen begynner hun arbeidet. Cain som selv er avhengig av dopet Nuke tar med seg denne avhengigheten inn i sin nye cyborgkropp når han blir RoboCop2.

Under presentasjonene av OCP sitt nye storprosjekt Delta City og RoboCop2 går det galt igjen. RoboCop2, eller Cain, blir aggressiv da han ikke får sin dose Nuke. Da RoboCop dukker opp begynner Cain å skyte vilt rundt seg og det hele ender i et slagsmål mellom de to cyborgene.
RoboCop går seirende ut av kampen da han river ut hjernen til Cain av RoboCop2.

Mr. Lax:
Et veldig steg opp fra første film. Bra de ikke tok med mer personlige skildringer av RoboCop for det kunne godt veldig galt. Poeng. 65

Andreas:
Leverer ikke like bra som den første. Varierer fra veldig kul action til tull og tøys med RoboCop. Veldig positivt med flere kills en i den foregående filmen.
Poeng: 71

Lasse Kongo:
Filemn var veldig bra. Story så som så men det var mer tut og kjør enn den første filmen. At RoboCop forfølger sin tidligere kone var ikke bra. Flere kills trekker opp mens dårlige spesialeffekter på robotkampen mot slutten trekker noe ned.
Poeng: 70

Ollis:
Har kommet til den konklusjon at kvantitet ikke er proporsjonalt med kvalitet og rating. 79 kills gjør ikke denne filmen 4 ganger bedre enn den første. Filmen var varierende og man merket at regissør og musikkprodusent fra sist film er borte.
Poeng: 59

Kim:
Filmen var litt av en røre. Filmens manus holder ikke mål. Med en spilletid på 117 min ble det for mye tid til å se feil i filmen.
Poeng: 48

Gjennomsnitt: 62,6

The future of police brutality

Robocop (1987)

Regi: Paul Verhoeven

Spilletid: 102 min

I rollene: Peter Weller, Nancy Allen, Kurtwood Smith, Ronny Cox m.fl.

Uke 5 var det endelig klart for visning av Robocop – del én av en trilogi, men først og fremst en enkeltstående klassiker hyllet som en av de beste filmene i 1987.

For oss som har studert grunnleggende hermeneutikk er det imidlertid en kjensgjerning at fortidens kulturelle standarder ikke uten videre lar seg overføre til nåtidens forståelseshorisont. Filmklubbens dommere ble derfor bedt om å nullstille seg foran kveldens visning.

Filmens sjanger kan sies å være dystopisk science-fiction, samfunnssatirisk men samtidig solid forankret i 80-tallets populærkulturelle referanseramme. Vi følger vår helt Alex Murphy: fra nyansatt politibetjent i framtidens Detroit, via særdeles brutal henrettelse til gjenfødelse i form av state of the art robotkirurgi. Regissør Paul Verhoeven er ikke bare en iherdig samfunnssatiriker, han er også glad i å krydre filmene sine med kristen symbolikk. Robocop skal derfor kunne sees som en jesusfigur, og både korsfestelsen og oppstandelsen er åpenbare referanser. 

Fun fact: Arnold Schwarzenegger var en periode tiltenkt rollen som Robocop, men da han ble vurdert som for stor for robotdrakten gikk rollen i stedet til karatkerskuespilleren Peter Weller.

First kill

I forkant av visningen trakk flere av klubbmedlemmene fram filmens rykte som særdeles voldelig.

Filmen ble som kjent gitt aldersgrense «X», og først etter flere retusjerte voldsscener gikk MPAA med på en noe mildere «R» rating. Heldigvis hadde filmklubben fått tak i den usensurerte versjonen i sin triologi dvd-boks. Forventningene ble da også raskt innfridd. Allerede etter 11 minutter fikk vi filmens første kill: På et styremøte i OCP, firmaet som nettopp har kjøpt opp Detroit police department, introduseres prototypen på roboten ED-209 (ikke Robocop). Siste nytt i kriminalitetsbekjempelse ser unektelig imponerende ut, ikke minst takket være spektakulær motion capture animasjon. Programmeringen den kunstige intelligensen har imidlertid ikke vært helt vellykket, og i stedet for et hyggelig førsteinntrykk får et av styremedlemmene kroppen revet i fillebiter av ED-209's fastmonterte mitraljøse. Reaksjonene fra offerets kollegaer er delt. Noen ber om å ringe ambulanse, mens andre bemerker at «that's life in the big city». Alt i alt et legendarisk kill som man ikke skal se bort ifra får sin plass på Adrians egen Killbonanza.

Action, musikk og ettertanke
Herfra og ut er det høy geværføring, men samtidig ispedd nok tid til ettertanke over motsigelsen mellom modernismens teknologisk framskritt og det humane samfunnets myke verdier.

Et minneverdig øyeblikk er kontrasten mellom framtidens kaffekopper (firkanta) og tv-er (80-talls bilderør). Kommentaren «give the man a hand» i det Alex Murphy får skutt av den venstre hånda er også verdt å ta med seg.

Ingen 80-talls action uten god musikk, og dette var intet unntak. Til filmen hyrte regissør Verhoeven ingen ringere enn vår gamle kjenning Basil Poledouris! Her varter han opp med flere knallåter, selv om det symfoniske uttrykket fra «the orgy» glimrer med sitt fravær. Spesielt er Robocop theme toner for evigheten.

Når Robocop i det 87. minutt kjører på en syreoppløst mann som deretter sprekker har filmklubbens medlemmer det utvilsomt bra. Etter avslutningsscenen der filmens sjefsskurk fra OCP-firmaet blir skutt av Robocop, og suser ut av vinduet i 30. etasje, var det så klart for sette karakter på herligheten.

Lasse Kongo:

Likte spesielt showdownen på slutten. Synes imidlertid starten og midtpartiet var ganske kjedelig. Gir stort pluss for den grafiske volden, men minus for lite nærkamp og lyriske gullkorn. 69 Adrianer

Mr. Lax:

Dette fenget ikke klubbens alltid edruelige medlem. «Ikke noe særlig bra noen ting» ble den noe knappe dommen. 24 Adrianer

Øystein:

«Har hatt det topp jeg». Øystein syntes filmen startet overraskende bra. Viser til at ballet ble åpnet med flott biljakt, og derfra var det full rulle. Synes at landskapet Robocop hadde å bevege seg i var noe begrenset, og filmen ble dermed preget av en del gjentagelser. Har imidlertid stor sans for skurkene. Øystein kan tenke seg å se denne igjen! 84 Adrianer

Andreas:

Synes dette er veldig bra på andre måter enn de fleste filmene vi ser i klubben. Er som alltid svak for samfunnssatire, og da kommer jo filmen sterkt ut. Trekker for litt lite action og et noe tregt midtparti, men Robocop er tøff! 82 Adrianer

Kim:

Synes det hele startet bra, dog med noen trege perioder i midtpartiet. Det kunne vært mer action, og igjen litt flere locations. I og med robottemaet hadde han ikke forventet mye nærkamp, synes allikevel det ble litt kjedelig. Ok avslutning. 65 Adrianer

Ollis:

Starter som så ofte med usammenhengende metakritikk, denne gangen er det trøtthet, inneklima og andre fysiske faktorer som blir trukket fram. Sier seg deretter enig i det meste som har blitt sagt, og trekker i tillegg fram musikken som et udiskutabelt pluss. 71 Adrianer

Med dette lander Robocop på et snitt av 65,83 Adrianer. 

Det kvalifiserer til ny 12. plass på Filmtoppen, bak Red Scorpion men foran Verhoevens egen Total Recall.

«Serve the public trust, protect the innocent, uphold the law»

Film uke 4: Ønskereprise og Juletrefest

Det var en feststemt gjeng som møtte opp i filmklubbens selskapslokale i dødens by. Lasse Kongo hadde kommet tidlig for å hjelpe Mr.Lax med maten, mens resten av hurragjengen var klare fra litt før fire. Rett etter fire var kabareten snudd og juletrefesten kunne begynne. En litt annen vri ble forsøkt denne kvelden, der maten ble inntatt først og møtet satt til hjemmelaget fyrstekake og kaffe etter maten.

Møtereferatet

Sak 1: Velkommen
Velkommen blir sagt av verten som er litt fram og tilbake for å sjekke potetformen med marshmellowslokk.

Sak 2: Oppfølgingssaker

Sak 2a: Bloggrevisjon

· Øystein legger frem en bloggrevisjon i hefte om bloggens fremtid og hvilke forbedringer som kan gjøres.
· Det blir lagt frem ulike forslag til endringer av etiketter.
· Referat og filmanmeldelse bør skilles, dette for å få en mer faglig tyngde/standard på anmeldelsene.
· Månedens profil utgår og blir lagt inn under den nye etiketten; aktuelt. Denne posten vil bli en samlebetegnelse for diverse saker verden bør opplyses om.
· Magasin kan også fungere som en samlepost.
· Hvor skal meldt fravær stå? Og hvem skal føre dette?
· Bør filmtoppen flyttes til høyre marg der den blir litt mer synlig og lettere å få øye på?
· Kunne det gått an å poste deler av innlegget, for så å lese resten når en klikker på det?

Ingen av de ovennevnte punktene ble avgjort eller bestemt da de er oppfølgingssaker og skal følges opp neste gang. Hver gang det kunne virke som om filmklubben nærmet seg en enighet, fikk ordstyrer unngått dette med hurtig bytte av sak/tema. Øystein var en særlig god ordstyrer på dette punktet og reddet gruppa fra flere relativt klare saker. Punktene tenkes på til neste gang – Øystein tenker mest.

Sak 2b: Markedsundersøkelsen

Ollis legger frem markedsundersøkelsen. Fremlegget bærer preg av litt mindre seriøsitet enn det Øystein hadde under sitt vedlegg. Ollis får mer tid, tidsavgrensning ikke bestemt.

Sak 3: Neste møte

Neste møte blir torsdag 3. februar. Klokka 20:00 i filmklubbens lokaler på Bryn. Det blir filmen Robocop som Kim har hjemme hos seg.
Invitasjon; Andreas
Quiz; Skarholm
Referat; Øystein
Anmeldelse; Ollis

Sak 4: Eventuellt

· Det er ønske om bakvakt. Ola kjøper inn en mobil og legger ut nummer der ungdom kan ringe. Ollis kjøper også nummeret 800ADRIAN. Saken tas opp neste møte der Ollis legger frem det han har kjøpt.
· Lasse Kongo har sjekka i forhold til Steven Seagal og kontakt med ham. Kim har funnet et marked for LightningBolt og vil bestille.
· Kim sjekker også pris på registrering i Brønnøysund registeret.

Ollis sitt forslag om at det er en fin ting at vi er sammen utgår.

Etter møtet blir det vist en ny episode med Lawman, kveldens episode heter Firearms of Fury. Episoden holder det den lover, det som ikke holder mål er Mr.Lax sin tekniske innsikt og manglende evne til forberedelse. Filmklubben viser litt forståelse, men det er lov å skjerpe seg til neste gang.

Quiz

Kveldens quiz er om filmklubbens historie. Og med den nye regelen om at den som sitter igjen med null poeng blir skutt, er det en spennende runde. Resultatet blir; Øystein 7, Kim 4, Ollis 3, Lasse Kongo 2 og Mr.Lax 0.

Kveldens desiderte taper og mål for skytingen blir Mr.Lax. Et velfortjent skudd treffer underarmen og gjør litt vondt.



Kveldens ønskereprise ble en skikkelig thriller av en avstemning. Ved første opptelling sto det to stemmer til hver av de tre filmene, etter en løs diskusjon ble det bestemt at det skulle holdes valg på nytt og alle skulle velge to filmer. Det ble et nytt spennende løp, men da det viste seg at halvparten av filmklubben ikke hadde sett Red Scorpion – ja så var valget avgjort. Filmen ble satt i gang. For fyldigere referat se filmkveld 4. august 2010.

De 3 som hadde sett filmen før klarte hele veien å styre sin begeistring, mens de som ikke hadde opplevd Dolph Lundgren som hardnakka Spetsnaz koste seg gløgg i hjæl.

Adrianer ble delt ut:
· Kim 67; Dolph er flink, manuset er dritt.
· Lasse Kongo 71; Dolph er flink, manuset er dritt og det er dårlig vold.
· Andreas 72; veldig typisk 80-talls film, kul, kjeda seg ikke, men det var ikke super-dupert.
· Ollis 75; sjarm, glei bedre og Ollis mente han ikke var bedugget denne gangen.
· Mr.Lax 56; snakka om at han hadde sett den før – og ikke trengte å se den igjen.
· Øystein 54; filmen plaget Øystein fælt, han savnet Steven under hele filmen.
· Snitt: 65,83.

Stavmikser

I god radioresepsjonen ånd fikk vi prøvd konseptet Stavmikser. Lagene var Lasse Kongo og Mr.Lax, Kim og Andreas, Ollis og Øystein – sistnevnte tapte og ble skutt av førsteplassen Kim og Andreas. Konkurransen var helt forferdelig, alt smakte dritt og det var vanskelig å dele ut poeng. Dette er noe vi kommer til å gjøre igjen.

Fest
· Alkohol ble drukket
· Juletre ble gått rundt
· Peace in our life ble gaula
· Øystein dro hjem, vært tidlig på jobb. Alle forstår at han er sliten, får lov til å gå.
· Ollis drar hjem etter å ha drukket mye vann, skal visstnok vise noen rundt på hjemplassen sin hele søndagen. Dette må være tull og ingen tror helt på dette til Ollis faktisk går. Det blir snakka stygt om Ollis, men på en rett og rimelig måte.
· Lasse Kongo blir uggen, mener han bør legge seg nedpå, kommer tilbake 5 min etter og mener han skal se hvor mye han kan få i seg, det blir ikke mye….

Vellykka kveld. Alle gleder seg til neste fest.

Adrian!

Referat filmkveld uke 3: Under Siege 2

Nok en gang var vi (Kim, Mr. Lax, Lasse Kongo, Øystein, Ollis og Andreas) samlet hos Ollis i Hagebyen.


Referenten ankommer kl. 19:20 og blir møtt av fire glade gutter i hver sin røde uniform. Tre av dem varmer opp ved å skyte hverandre på Wii, mens fjerde mann lager quiz. Etter kommentarene å dømme er det ikke Lasse Kongo jeg ville hatt med meg i krigen.







Kveldens snacksutvalg er av det gode slaget, og Øystein konkluderer med at medlemmene i dag har tatt med mer enn én type hver. Noe forøvrig alle mener er helt greit.


Snacksutvalget består av bl.a. kremtopper, mokkabønner, gifflar, nachos, melkerull, fyrstekake og vaniljekjeks, og blir flott dandert av Ollis og Andreas. Og med dette er diverse diskusjoner i gang. Forholdet mellom mokkabønner og kremtopper er ca. 2:1, noe som fører til at alle, enkelte noe motvillig, må spise to mokkabønner per kremtopp. Øystein mener at leken fra Tom & Jerry-kjeksen, noe som forøvrig ikke var en del av kveldens utvalg, er fjernet grunnet noen nye lover og regler og sånn, og et Adrianmysterie (se Referat filmkveld Uke 43: Conan the Barbarian) er dermed oppklart. Idet møtet skal starte er det noe forvirring rundt hvem som egentlig skal være møteleder. Etter noe diskusjon blir det enighet om at Øystein er møteleder så sant han er til stede, og diskusjonen er dermed lagt på is frem til den gangen Øystein ikke er til stede...

Møte

Møteleder: Øystein, referent: Andreas

1) Velkommen: Spørsmålet "hvem skal egentlig ønske velkommen?" fører til ennå litt mer diskusjon, før det blir enighet om at verten skal ønske velkommen. Dermed ønsker Ollis velkommen OG deler ut flotte gaver fra London. Prinsesse Diana-shoteglassene blir svært godt mottatt av alle klubbens medlemmer.

2) Neste uke:

• Alle de tre ønskereprisefilmene må tas med på juletrefesten
• Alle skal stemme på én film hver, og trekningen skal foregå ut av en bolle.
• Oppgaver: Invitasjon ved Kim, Quiz om Adrians historie ved Andreas, referat ved Mr. Lax.
• Lars har stavmikser! Klubben vil dermed kopiere radioresepsjonens stavmikserkonkurranse på juletrefesten.

3) Oppfølgingssaker:

3.1) Tidsbegrensning på quiz: Det innføres en prøveordning fra og med 20. januar hvor quizmaster styrer tidtakinga og bestemmer tidsbegrensningen.

3.2) Straff for 0 poeng på quiz: Ja, det skal vi ha fra og med juletrefesten. Det blir en prøveordning hvor den som kommer på 2. plass i quizen skal skyte de med 0 poeng med Ollis sin softgun.

3.3) Å ikke møte i klubbuniform: Å ikke møte opp i klubbuniform vil straffes med et softgunskudd fra verten.

3.4) Øystein skal undersøke muligheten for en ny struktur på bloggen og kommer med et forslag på juletrefesten.

3.5) Ollis skal legge frem tanker rundt markedsundersøkelsen på juletrefesten

Møtet sklir nå litt ut grunnet et forslag om at Adrian skal gå til innkjøp av en russebuss slik at klubben kan formidle 80-talls actionfilmer og filmmusikk til årets russ. Ideen legges på is inntil videre.

3.6) Månedens profil: Ollis

4) Steven Seagals Lightning Bolt. Kim har prøvd å ta kontakt for å undersøke mulighetene for at Adrian kan bli distributør av Lightning Bolt i Norge og får med dette applaus. Han sliter derimot med å finne kontaktinfo, og skal få hjelp av Lasse Kongo til dette.
5) T-skjorter: 200kr per hode skal betales til Ollis. Pengeinnkrevingen kommer i kjent stil i form av en SMS.
6) Ja, det blir Lawman på juletrefesten!

Det blir nå foreslått et gruppebilde med de nye, flotte uniformene, noe som og passer bra siden alle de seks medlemmene for første gang (!) er samlet. Siden ingen Adrian er vond å be når det er snakk om gruppeaktivitet, resulterte det etter noen tekniske problemer i et flott bilde. Her lukter det forstørring og innramming lang vei. Forslag til tittel?


Det er nå klart for kveldens episode av Lawman, nr. 4 i rekken, med tittelen "Too young to die". Dette ble nok en tøff og innholdsrik dag på jobb for Steven:

• Det kommer en melding om en bilulykke hvor en 2-åring har blitt skadet av en bil, hvor Steven i hovedsak bruker sine superegenskaper til å skape ro og harmoni blant flere folk som krangler om hvem som egentlig har skylda. Konklusjon: En uoppmerksom mor har latt ungen løpe fritt i gata og inn i en stillestående bil.
• 3 ungdommer går forran politibilen Steven sitter i og en av dem mister litt dop på gata. Etter en kort jakt blir de stoppet, og det blir funnet en avsagd hagle på en av ungdommene. Han får 2 år i fengsel, de to andre får kjeft av mødrene sine. Dette er forøvrig den typen ungdom Steven ber for hver kveld for at de skal skjønne at dette ikke er den riktige veien å gå her i livet.
• En hvit varebil står uten lys ved et kryss og Stevens eagle vision signaliserer med en gang at her er det ugler i mosen. Det blir dessverre ingen biljakt, men vi får istedet være vitne til at en middelaldrende mann blir fengslet for å ikke ha betalt barnebidrag de siste åra.
• Episoden avsluttes med at Steven holder en veldedighetskonsert til inntekt for det lokale barnesykehuset han besøker jevnlig. Som han selv sier: "even I can't fight the diseases", men han kan ta med gaver til barna og lysne opp deres ellers triste hverdag. Vi får dermed se Steven i sitt ess, rockende på gitaren til lyden av flott blues.

Før quizen viser Mr. Lax et youtube-klipp av "The 5 rules of a Steven Seagal movie", noe som blir godt mottatt av resten av gjengen.
Dagens quizmaster er Ollis, som har laget en underholdende og variert quiz. Øystein kommenterer noe kritisk, etter mange runder uten poeng, at quizen er noe lite filmrelatert. Dette stemmer nok ganske bra. Ollis velger å kjøre et noe stressende lydklipp i svartiden, noe som gir hver deltager 31 sekunder til å svare på spørsmålet. Dette fungerer stort sett bra, men er litt problematisk på de spørsmålene som krever lange eller mange svar. Vår Steven Seagal-ekspert, Lasse Kongo, stakk ikke overraskende av med seieren etter å ha sanket 5 patronhylstre. Andreas fulgte på andre plass med 2 poeng, Kim på tredje plass med 1 poeng, og Mr. Lax og Øystein fikk begge 0 poeng denne uken.
Nå var det endelig klart for film, og etter forrige ukes knallsuksess var det store forventninger til denne ukens oppfølger. Øystein mener at tog (som kveldens film utspiller seg på) har bedre forutsetninger for action enn båt, men poengterer raskt at dette er smak og behag, og ingen universell lov. Forventningene blir ikke lavere når vi oppdager at vår kjære, avdøde Basil Poledouris har laget filmmusikken. Her er en kort oppsummering av de viktigste begivenhetene:

2:20 - Ollis skjønner ikke hvorfor det blir filmet en satellitt i verdensrommet, men blir raskt beroliget av de andre med at bitene nok vil falle på plass etterhvert.
6:10 - Steven Seagal introduseres og blir møtt med høylytt applaus.

7:35 - Steven viser fram sin flotte klesstil, og Øystein skjønner ikke hvorfor ikke Steven spiller i Desperados fremfor Banderas.
17:40 - Steven baker en kake.
19:50 - Steven banker opp sitt første offer.
30:00 - Andreas raser ned esken med kremtopper, og han får raskt servert mokkabønnene fra de andre medlemmene.
48:35 - En uheldig mann havner på togskinnene forran toget, høylytt applaus.
61:10 - Steven hopper av toget.
71:10 - Steven er tilbake på toget.
72:58 - Ollis forsvinner ut av rommet i 3 minutter og 4 sekunder.
86:14 - Kveldens første nakkebrekking, etterfulgt av sitatet "nobody beats me in the kitchen". Øredøvende applaus.



De 100 minuttene gikk unna i en fei, og det er klart for poenggivning.
Ollis gir 81 adrianer. Han mener at filmen er veldig bra, men at Steven gjør seg best i lavproduksjonsfilmer. Øystein gir 82 adrianer, og mener at filmen er bedre enn 1ern, og at "kniv gjør seg best på tog. Derimot er filmen litt treig i starten, og Steven kommer litt seint i gang. Andreas gir 88 adrianer. Han mener det er veldig bra action, men at de avsluttende scenene med kræsjende tog blir litt for mye av det gode. Lasse Kongo gir 83 adrianer. Han mener det er omtrent som 1ern, men med litt bedre vold. Han savner derimot playmaten. Kim gir 73 adrianer. Han trekker ned for at han ikke har drikki, og at filmen er lite troverdig. Han er derimot enig i at volden er morsommere denne gangen. Mr. Lax mener dette er et godt steg ned fra 1ern, og mener også at Steven burde dukket opp før. Han ender med det opp på 78 adrianer.
Dette gir et snitt på 81,17 som er en foreløpig 6. plass på filmtoppen. Steven Seagal levere igjen!
Neste gang vi møtes blir på juletrefesten, og for en kveld det skal bli....

Referat filmkveld uke 2: Under Siege

Ukens møte ble avviklet hos Andreas, på Bjølsen.
Til stede: Kim, Andreas, Mr. Lax, Lasse Kongo, Øystein.

Møte
Øystein var ført opp som kveldens referent, men hadde på forhånd meldt fra om senere oppmøte grunnet jobb. Andreas stilte opp som sekretær under møtet.

1) Velkommen: Andreas ønsker velkommen

2) T-skjorter:
2.1) Medlemmene gleder seg over et ferskt parti eksklusive Adrian-T-skjorter!
2.2) Betaling: Har alle betalt? Ja, alle tilstedeværende er enige om at de har betalt. Saken anses som avgjort og lukket.

3) Juletrefest:
3.1) Lasse Kongo er satt opp på jobb samme dag som Adrians juletrefest går av stabelen. Han skal få byttet vakt.
3.2) Feltsenger: Mr. Lax oppfordrer alle til å ta med feltsenger på juletrefesten.
3.3) Antrekk: Alle pynter seg, men tar med T-skjorte til eventuell utflukt i dødens by.
3.4) Ønskereprise:
3.4.1) Alle utenom Lasse Kongo har avgitt stemme. Lasse Kongo skal få gjort det "i løpet av kvelden".
3.4.2) Det vil bli regnet som veldig, veldig, veldig dårlig stil å undersøke filmens opprinnelige anmeldelse i forkant av reprisen.

4) Neste møte:
4.1) Dato: Torsdag 20. januar kl. 19:00
4.2) Sted: Ollis, Ullevaal Hageby (flere medlemmer som disponerer backup-lokaler)
4.3) Film: Kapring i høy hastighet (Under Siege 2: Dark Territory).
4.4) Oppgaver:
4.4.1) Referat: Andreas
4.4.2) Invitasjon: Lasse Kongo
4.4.3) Filmanbringelse: Lasse Kongo
4.4.4) Lawman: Lasse Kongo
4.4.5) Quiz: Ollis
4.5) Antrekk: Adrian-T-skjorte.

5) Avsporing: Alle fornøyd med Lars' juletrebidrag i Filmklubben Adrians Aktivitetsprogram.

6) Oppvarmingsserie/Lawman: Kommet for å bli.

7) Statistikker for blogg: gjennomsnittlig besøkstid for nettstedet sunket kraftig. vi er ellers fornøyd med 188 absolutt unike besøkende.

Cirka akkurat da ankommer også Øystein, blir møtt med T-skjorte og brede glis, og det er klart for Filmklubben Adrians Filmquiz.

Quiz
Kim har nok en gang glemt patroner til poengregnskap. Unnskylder seg med fylla med Freddy. Får refs. Istedenfor patronhylser blir det utdelt mariekjeks som poeng.

Tiltagende fnising fra Mr. Lax. Angivelig årsak: sovet for lenge.

Mr. Lax hadde likevel rukket å konstruere en både relevant og lærerik quiz basert på kveldens film. Etter en nervepirrende runde ble sluttresultatet slik:

• Øystein: 0
• Lasse Kongo: 9
• Kim: 9
• Andreas: 13

Gratulasjoner, rambokniv og massevis av ære til Andreas.

Øystein påpekte at hverken quiz eller quizmaster var annonsert, og at det åpenbart måtte ha foregått en form for kollektiv forberedelse bak hans rygg. Fikk i tilsvar at det i alle tilfeller forventes et minimum av evne og vilje til selvstudium før en filmkveld. Øystein tar dette til etterretning.

Servering
Kveldens filmvisning var backet opp av leskedrikk, snacks og ikke minst nydelig og butikkhyllefersk fyrstekake, sistnevnte en real innertier hos samtlige tilstedeværende.

Under Siege (1992)
Møtedeltakerne hadde ulike forventninger til kveldens film. Noen var klare for et kjært gjensyn med en gammel favoritt. Noen var innstilt på et nytt godt filmbekjentskap. Noen var klar for nok en gang å få avkreftet sine fordommer overfor tidlig 90-talls Seagal, mens enkelte bare "fryktet det verste".

Dette begynner å bli en kjent øvelse her i Filmklubben Adrian. Men, for å si det som det er: Steven leverte varene. Igjen.

Überdeilig playmate: I hate being alone.

Casey Ryback: Do you hate being dead?

OK, handlingen er som følger: Vår mann, skipskokk, tidligere navy-SEAL og kampsport-ekspert Casey Ryback havner midt oppe i kapringen av et amerikansk marinefartøy utstyrt med atommissiler. I tillegg må han drasse på en snasen playmate. Heldigvis er Caseys kropp et dødelig våpen, og hjernen hans både sylskarp og (brutalt) kreativ. Kapringen ender som den må, mer skal vi ikke avsløre her.

Anmeldelse
Filmvisningen ble som vanlig etterfulgt av kritisk vurdering og karaktergivning. Og Under Siege må åpenbart ha falt i god jord. Undertegnede åpnet ballet, (fortsatt noe snurt over null poeng i kveldens quiz). Det hersker ingen tvil om at Under Siege er solid action-håndverk, da innenfor skipsrammens begrensninger. Men hver gang undertegnede forsøkte sette en nøktern karakter, smalt filmen til med både det lille ekstra og noko attåt. Det måtte bli Meget i sløyd.

Øvrige medlemmer var ikke mindre begeistret. Mr. Lax' pekte på at filmen hadde alt: Knivkamp, slag, bomba i mikrobølgeovnen, maskingevær i kryss. I tillegg byr den faktisk på en veldig spennende handling, filmen igjennom.

Andreas sa seg enig, filmen var ikke et øyeblikk kjedelig, og supplerte dessuten Mr. Lax' argumentrekke med toppløs playmate, Steven som kliner, gode punchlines. Men altså fremfor alt spenning.

Kim var på forhånd den uttalt mest skeptiske. Også han vektla filmens spenning og driv. Men han pekte også på et viktig og kritikkverdig punkt, nemlig at filmen står i fare for lefling med sidekick-fallgruvene vi har sett i en del middelmådige filmer. Heldigvis bikker det ikke.

Lasse Kongo, klubbens ubestridte Seagal-autoritet, begrunner sin poenggivning med at filmen har alt. Han savner dog mer grafisk vold. Det er ikke nok blod. Men dette blir som bagateller å regne, Under Siege er en av hans absolutte favorittfilmer gjennom tidene. Ville likevel vokst på en skikkelig sluttduell.

Karaktergivningen endte som følger:

• Øystein: 82
• Mr. Lax: 92
• Andreas: 93
• Kim: 86
• Lasse Kongo: 88

Under Siege får dermed et snitt på knallsterke 88,2 Adrianer, noe som skulle kvalifisere til en notering helt i toppen på Filmklubben Adrians Filmtoppen.

Kommentar: Bra ikke Ollis får avgi poeng, da ville skalaen blitt sprengt. Latter. Møtet avvikles.



Sees til uka! Møtesaker og aktuell debatt i kommentarfeltet. PEACE IN OUR LIFE.

Referat klubbkveld uke 1: Lone Wolf McQuade

Møtet denne gangen var lagt til filmklubbens trivelige lokaler i Trimveien og Øystein som kveldens vert og møteleder.
Til stede Kim, Andreas, Øystein, Lars og ukas gjest; Morten.

Selv om den oppnevnte referent ikke kom tidsnok ble dette ikke kommentert noe særlig av resten av gruppa. Før møte satte i gang for fullt ga Øystein bekymring for at han ikke var så god til å lede møter og at folk måtte bære over med ham.

Sak 1: Velkommen

• Velkommen blir sagt og spesielt til Morten som har blitt invitert til kveldens forestilling, han gjøres kjent med rutinene for kvelden og bevisst på at hans stemme ved filmens slutt ikke vil ha noe å si for det formelle snittet som måtte bli.
  

Sak 2.1 T-skjortene

• T-skjortene er visst sendt i trykken. Litt senere i møtet får alle medlemmene en tekstmelding fra Ollis om at skjortene er ferdige og er klare til å hentes i Tormodsvei, ingen klarer helt å huske om de har betalt for disse – men Ollis er kjent for å minne folk på utestående gjeld.
  

Sak 2.2 Pepperkakene

• Hvor er pepperkakene som ble laget på Adrians Juleverksted rett før jul? Kim som var vert for denne kvelden forklarer at de ble en smule godt stekt og at det krasjet litt med de tingene han hadde planer om å spise i den perioden, og derfor kastet han de.
• Det ble dermed konkludert med at på juletrefesten 29. januar vil det ikke bli servert pepperkaker fra Adrians juleverksted.
  

Sak 2.3 Nyttårsaften

• Ble det for mye Piece in our life? Både òg ble konklusjonen, de som var med var veldig fornøyde og det ble noen flotte bilder, særlig et av Ollis som forhåpentligvis blir lagt ut senere.
  

Sak 3 Neste møte

• Når er Lasse Kongo tilbake?
• Møteleders mobil durer kraftig når vi prøver å finne sted og tid for neste samling, møtet sklir nesten ut, men hentes inn igjen og neste møte blir lagt til Adrians lokaler på Bjølsen torsdag 13. januar klokka 19:00. Andreas står for innkalling, Øystein for referat, Kim vil ingenting og det er greit. Andreas velger en god film hvis ikke Mr.Lax får en han har bestilt i posten før den tid.
  

Sak 4 Juletrefesten

• Mr.Lax som skal arrangere gildet den 29. januar forteller at han har pakket ned all julepynt etter hint fra samboer, filmklubbens medlemmer bemerker t det blir forbanna vanskelig å gå rundt juletreet og synge Peace in our life uten juletre. Mr.Lax lover at dette treet hentes frem igjen til festen og da treet er av plast er det en liten jobb.
• Dresskode: det er lov å pynte seg.
• Øystein baker en kake til festen, og de som har smakt Øysteins fyrstekake, ja de gleder seg.
• Ønskereprisen: alle sender tre favoritter med rangering fra første til tredjeplass til morten.fredagsvik”hos”gmail.com, opprinnelig i løpet av helgen, men nå fortløpende.

Sak 5 Eventuellt

• Møtet avsluttes med en youtube trailer til filmen Mr.Lax har bestilt og håper kommer snart; Masters of the Universe med Dolph Lundgren.
  

Quiz

Kim har laget en relativt vanskelig quiz. Undertegnede hadde ikke lest veldig mye, det var det nok ikke mange andre som hadde gjort heller. Det ble en vanskelig quiz med få utdelte poeng. Kim kommenterte dette og mente det aldri ble delt ut særlig mange poeng når han var quizmaster. En annen ting som ble kommentert underveis var Øysteins rosa pizzaskjærer.

Poengene i saltstenger ble til slutt:
Andreas: 3
Øystein: 1
Mr.Lax : 1
Morten: 0

Etter quizen var det tid for film. Før filmen settes i gang spør verten pent om ikke noen vil ha litt brennevin, det blir svart at man kan vente litt og se an filmen litt.

Chuck Norris er Lone wolf McQuade, en ensom Texas Ranger som liker å gjøre ting på egenhånd. Han bor aleine utafor byen med en tam ulv og en mengde våpen han skyter med i hagen sin. Filmen åpner med en skuddveksling mellom vanlig politi og det som virker som en gjeng meksikanske hestetyver. McQuade bistår politiet med en kikkertsiktet rifle og en type ammunisjon som får pickupene til å fly. Dette gir et bilde av vår mann og når han senere dreper alle skurkene på egenhånd med en lånt uzi, ja så er filmen godt i gang.
43:36, Øystein faller ut av filmens handling, ingen klarer helt å hente ham inn.
Filmen dabber noe av etter de første 45 minuttene som gikk veldig fort, etter dette er det flere følesesmessige scener enn det filmklubben kanskje setter pris på. McQuade blir blandet inn i et virrvarr av våpensmuglere, enker og en skurk som også er kampsportekspert. Det skytes mye, og kjøres mye bil, McQuade får en ny partner og sammen drar de opp i fjellene for å ta seg av våpensmugleren Wilkes. Planen de følger går ikke så bra og Mcquade blir skadet, lagt i bilen sin og begravd under flere tonn med sand. McQuade har riktignok en knapp i bilen sin som gjør at han kan kjøre ut av haugen og fortsette jakten på Wilkes. På dette tidspunktet av filmen er tidsperspektivet vasnkelig for flere av medlemmene og ingen forstår helt alt, men det blir en finale mellom McQuade og Wilkes. Wilkes får overtaket og skyter mot McQuade. Dama til McQuade stopper kula, dør og er glemt. McQuade får slengt en granat etter Wilkes og rettferdigheten er nådd.

Adrianer:
Andreas; 53 – mener det er fordi han har drukket en del øl.
Kim; 51 – nevner noe om ufrivillig underholdning.
Øystein; 40 – øl som et poeng i filmen trekker opp.
Mr.Lax; 78 – noe farget av en veldig bra dag.
Snitt; 55.5 Adrianer for Lone wolf McQuade.

Morten; 47 – liker i utgangspunktet ikke skyting og biljakter. Det mumles om at ukas gjest kanskje har kommet til feil klubb.

Referat Nyttårsspesial uke 52: Total Recall

Tilstede: Lasse Kongo, Ollis, Øystein, Kim og Mr.Lax.

Det var endelig duket for Adrians første nyttårsfeiring og det var et lystig lag som stilte opp i lokalene på Sinsen kl 16. Kvelden startet med en fortreffelig middag og første av mange runder med Peace in our Life allsang.

Etter middag var det klart for kveldens møte. Øystein overrasket og imponerte kraftig med å servere sin hjemmelagde fyrstekake.



Møte:
Sak 1: Velkommen.

• Kim ønsker alle oppmøtte velkomne.

Sak 2: Oppfølgingsaker.

• Sendt bestilling av t-skjorter. Ventet levering innen to uker.
• Juleverksted var en udiskutabel suksess.

Sak 3:Neste nøte:

• Lokale: Trimveien
• Når: Torsdag 6.01.2011
• Film: Øystein velger en Chuck Norris film.
• Oppgaver: Innkalling: Øystein, quiz: Kim, referat: Lars.

Sak 4: Disiplinærsak:

• Ollis setter søkelyset på Lars sin ansvarsfraskrivelse vedrørende referat for kvelden. Lars responderer med bestikkelser. Stemningen blir bedre. Lars forlater lokalet og arrangementet.

Sak 5: Statistikk:

• Det har blitt opprettet konto for Filmklubben Adrian på Google Analytics. Rask gjennomgang av siden og funksjonaliteter.
• Det er fortsatt økning i antall sidevisinger per mnd.

Sak 6: Annet:

• Ollis og Øystein sier noen ord om klubbens utvikling og historie.

Etter møtet står quiz på programmet. Vi har besøk av Magnus, Øysteins bror, som blir med på quiz. Øystein serverer oss en godt komponert quiz med spørsmål relatert til årets program.
Det blir en spennende runde hvor Ollis tar en knepen seier foran Lasse Kongo. Det er noe uenigheter i forhold til tidsbruk men seieren godkjennes og Ollis står som vinner.






Poeng:
Ollis: 16
Lasse Kongo: 15
Kim: 10

Film:
Kveldens film var Total Recall fra 1990 med Arnold Schwarzenegger i hovedrollen. Filmens handling er lagt til år 2084. Arnold spiller bygningsarbeideren Douglas Quaid som er oppslukt av tanken om å dra til planeten Mars. Etter et forsøk på å ta en virtuell ferie til planeten begynner problemene og han ender til slutt opp med å reise dit, men er det virkelighet eller drøm? Filmens høydepunkt var utvilsomt denne lekre dama.


Lasse Kongo: 73
Øystein: 72
Ollis: 75
Kim:34
Gjennomsnitt: 50,8

Etter filmen ble det allsang av Peace in our life x antall ganger før vi tok turen ut i den virkelige verden, nærmere bestemt Tøyen. Overgangen til det nye året ble feiret på en takterrasse med cava, sigar og mer allsang.



Takk for et fantastisk år som har gått. Vi gleder oss til å se hva det neste vil bringe.