Anmeldelse: Bloodsport (1988)

Regi: Newt Arnold

Spilletid: 92 min

I rollene: Jean-Claude Van Damme, Donald Gibb og Leah Ayres

Vi blir kastet inn til Frank Dux sitt liv som soldat og får en rask gjennomgang av hans liv og vesen. Det blir fort klart at vår mann har hatt en trøblete ungdomstid, men har blitt reddet av kampsporten. Vi blir tatt med gjennom Frank Dux sin læretid sammen med naboen. Men det hele går fort unna og han befinner seg snart i Hong-Kong der den ultimate tungvekts – full – kontakt kampsport turneringen skal finne sted; Kumite.

Frank er en utadvendt og kontaktsøkende kar som tidlig får seg en beintøff sidekick, og som lett kommer i kontakt med den heiteste dama i baren som er journalist fra USA og som er i Hong-Kong kun for å dekke – du gjetta riktig Kumite. Kumite er den hemmelige turneringen der alle typer kampsport møtes i en turnering der kun en kan vinne, og en del dør underveis.

En som sto Frank veldig nært døde året før i akkurat denne turneringen, og siden faren kun hadde en sønn etter et uheldig første ekteskap som endte i Hiroshima og som er treneren og mentoren til Frank – da har du fått deg selv en motivasjon for å vinne og gjenskape respekt i familien.

Filmen Bloodsport fra 1988 er et hardtslående drama med en story som er rask til å komme seg til de riktige delene av filmen, men som allikevel ikke lar de mer saktegående delene bli stående. En fantastisk effekt som benyttes ofte er et tilbakeblikk på hendelser som akkurat fant sted. Dette til stor hjelp for titteren og for å skape god stemning. Filmen har det en ønsker seg i form av en god sidekick, en sterk hovedperson og en slem boss. Bossen er en stor mann som slår fra seg og er sykelig opptatt av raske tilbakemeldinger fra de få publikummerne som har funnet veien til den ultimate turneringen: Kumite.

Lasse Kongo
Var litt i trøtteste laget, sovnet litt underveis, men fant stor hjelp i de stadige tilbakeblikkene filmen benytter seg av. Hang godt med, mye god musikk.
71 Adrianer

Mr.Lax
Bra siste boss, bra musikk – men mye uling i musikken. Jean-Claude har fått en sjanse, men fortsatt i skepsisland. Ikke alle skuespillerne som var like flinke, men det took de igjen på sloss ferdigheter.
73 Adrianer

Øystein
Det er mye å ironisere over. Bra konsept, bra slossing og karakterer. Særlig fornøyd med sidekicken.
70 Adrianer

Ollis
Veldig ålreit. Flere åttitalls filmer kunne fulgt denne filmen – rett på sak. Musikken kunne vært bedre. Mer tro på Jean-Claude.
70 Adrianer

Andreas
Mye bra slossing. Mye tid i arenaen, perfekt lengde, god stemning i stua.
72 Adrianer

Dette gir et snitt på hele 71,2 Adrianer.

Til neste gang: God Adrian