Hard to Kill - Stor hestehale, stort ansvar

Regi: Bruce Malmuth

Spilletid: 96 min

I rollene: Steven Seagal, Kelly LeBrock, William Sadler

Det var knyttet store forventninger til Hard to Kill i forkant av visningen, dette på bakgrunn av mange faktorer, men først og fremst at den ble forbudt i Norge og at Adrian-favoritten Steven Seagal hadde hovedrollen. Et annet spennende element i denne sammenhengen er at Steven spiller mot sin daværende kone, Kelly LeBrock, noe som kan sies å gi nok en dimensjon til opplevelsen.

Filmen åpner i sann Seagal-ånd med tøff 80-tallsmusikk og et første kill etter allerede 7 minutter da Steven tar ut en gjeng ranere ubevæpnet og stående på knærne. Herfra og ut tror seeren at det vil bli en parademarsj i Aikido og doplangere, men den gang ei. Allerede tidlig i filmen blir Steven utsatt for et attentat der familien hans brutalt blir tatt av dage og han selv havner i et langvarig koma. Når han omsider våkner etter syv år som offisielt død er det kun to ting som står i hodet på vår mann:

Hevn og den flotte sykepleieren som har passet på ham.

Herfra og ut blir filmen en slags kjærlighetsfilm, med familietragedier, gjenforeninger og alt hjertet kan behage, ispedd en solid mengde grov vold - en kombinasjon man ikke ser altfor ofte i dagens gjennomkommersielle filmindustri. Man kan enten se på det som en actionfilm noget utvannet med føleri, eller som en kjærlighetsfilm på steroider. Det blir en halvtomt\halvfullt-situasjon.

Det er også påfallende mye symbolikk i denne filmen. En tydelig parallell ser man når en skjeggete Steven "står opp fra de døde", dog uten å ha verdens frelse som mål. Seagal blir også symbolisert filmen igjennom av en hvit hingst på landstedet Kelly LeBrock passer.Hesten knuser gjennom innhegningen sin og ut i verden samtidig som Steven kjører ned et lass skurker i sin Jeep på vei ut for å ta en korrupt senator. Parallellen til hingsten blir videre forsterket ved at Seagal portretteres som en fyrig elsker - en "hingst" - ved flere anledninger.

Rent actionteoretisk innehar filmen mange av de elementene filmklubben Adrian ser etter i en god sjangerfilm. Den har blant annet to treningsmontasjer med kun fem minutters mellomrom, ispedd musikk og orientalske innslag blir dette svært virkningsfullt. Det momentet filmen leverer aller sterkest på, å alikevel sies å være Stevens sitater og hardkokte replikker. her finner vi klassikere som: "Fuck you and die", "I want to kill you so bad i can barely contain myself" og "I'll take you to the bank, senator Trent - to the boodbank". Her vil filmkubben Adrian sende våre varmeste gratulasjoner til manusforfatter Steven McKay, som forøvrig har fått arbeidet sitt med denne filmen skamløst plagiert i "Kill Bill"-filmene.

På en så kontroversiell anklage kreves nok en kort forklaring. Kill Bill-filmene har påfallende mange fellestrekk med Hard to Kill, noe Tarantino utvilsomt forsøkte å dekke over ved å ha en kvinnelig hovedrolleinnehaver. For det første våkner begge hovedpersoner fra koma for å hevne sin drepte familie. I Kill Bill er det Uma Thurmans ufødte barn, i Hard to Kill Stevens kone og sønn, som kan sies å være "ufødt" i den forstand at han enda ikke er utlært aikidomester. Videre må begge rømme fra skurker på sykehuset, selv om de begge er delvis paralysert etter lengre tids sengeleie. Et siste, og overveldende, argument er selve tittelen Kill Bill. Uma skal drepe sin tidligere guru Bill, mens Steven er ute etter senator Vernon Trent, som er spilt av William "BILL(!)" Sadler. Filmklubben Adrian tar det for gitt av Steven McKay får en fet sjekk i posten.

Men hva ble så dommen?

Ollis:

Hadde en barnlig glede av å se igjen Steven, og hadde tidlig bestemt seg for at dette skulle bli en høy score. Så seg dessverre nødt til å trekke poeng både for musikk, som ble ansett som av for varierende kvalitet, og for overdrevent føleri og mange klinescener. Mente at mengden av og kvaliteten på volden var "til å leve med"

75 Adrianer

Mr. Lax:

Mente at det var svært positivt i seg selv at Steven Seagal er med, og avslørte at han selv jobber med å få inn den karakteristiske "Seagal-looken" foran speilet. Må dessverre trekke for litt for lite grov vold.

71 Adrianer

Andreas:

Mente det var mindre action enn det man kunne forvente av en sådan film, og at han derfor ikke ble så underholdt. Gir pluss for gode punchlines og flotte treningsmontasjer.

62 Adrianer

Øystein:

Enig i mye av det som allerede var sagt, men påpekte at filmen fulgte den karakteristiske seagal-formelen, og at man derfor kan forvente mer. Synes det var fint med hevntokt og de østlige innslagene og referansene, men volden mangler dessverre litt "punch".

76 Adrianer

Lasse Kongo:

Filmen hadde for bra handling til å være en Seagal-film, og dette går på bekostning av volden. Stort minus at senatoren ikke blir drept på slutten.

76 Adrianer

Tilsammen gir dette en poengsum på 72 Adrianer, en sterk poengsum, men den svakeste Seagal-filmen til nå. For å se stillingen - sjekk Filmtoppen! Adrian virker ganske enig i at grunnen til at denne filmen ikke når helt opp er litt for mye utenomvoldelig fokus, men at filmen absolutt er severdig med sine gode replikker, spenstige symbolikk og Stevens blotte tilværelse.