fredag 13. august 2010

Gode samtaler med Chuck

Tittel: The Octagon
Produksjonsår: 1980
Spilletid: 100 min.
 
Det var relativt høye forventninger da filmklubben inviterte til høstens første Chuck Norris-visning. Ikke så rart egentlig, når det norske DVD-coveret stolt kunne annonsere: "Chuck Norris' største suksess noensinne!", og på baksiden: "Actionfilmenes Actionfilm!".

I etterpåklokskapens navn kunne en innvende at det aldri er lurt å stole blindt på videodistributørens egenreklame, og at en score på bare 4,7/10 på IMDb.com burde fått noen varsellamper til å blinke. Vel, som Carol Bagdasarians karakter Aura så treffende sier det, i en av filmens mange gode dialoger: "Visste man alt når man ble født, hadde man ikke trengt å bli voksen." Det handler om å leve livet på godt og vondt, og gjøre sine egne erfaringer.

Filmens handling kan grovt oppsummeres slik:
Den tidligere kampsporteksperten Scott James (Chuck Norris) drar på ballettforestilling med noen kompiser, her får han et godt øye til danseren Nancy (Kim Lankford) og ber henne med på middag. Etter å ha utvekslet sjekkelinjer som "Er det tequilaen eller saltet som gjør at jeg ikke må spy?" bærer det hjem til Nancy, som bor hos foreldrene sine. Her havner de i et bakholdsangrep fra en gruppe ninjaer. Nancy blir drept, og det viser seg også at hele familien hennes ligger strødd rundt i huset.

En av Scotts mange indre samtaler som vi får ta del i.
Vår helt mister selvsagt ikke fatningen av dette, og saken nevnes knapt resten av filmen. Men det er allikevel noe som plager han: Hvordan kan ninjaer stå bak? Det er nemlig bare to mennesker igjen i verden som kan den eldgamle kunsten: Scott og hans (asiatiske) bror Seikura. Her introduseres også det som i making of-dokumentaren blir omtalt som et revolusjonerende filmatisk virkemiddel: Echoplex, en ekkoeffekt som i kombinasjon med voiceover gir oss et innblikk inn i Scotts innerste tanker. Gjennom resten av filmen får vi dermed til enhver tid vite hvordan Scott oppsummerer det som skjer rundt han. 

Det viser seg selvsagt at det er Scotts utstøtte bror Seikura som lurer i kulissene. Han har blitt en del av den mystiske organisasjonen The Octagon. Her trener han opp ninjaer til å utføre verdensomspennende terror (!), fra en base i Sør-Amerika. Etter en rask vurdering innser Scott at han må finne og drepe broren. Men før konfrontasjonen kan finne sted skal Scott snakke med damer, og det blir mange lange og gode samtaler.

Mange av samtalene foregår mellom Scott og Justine.
Anslagsvis 70% av filmen består av dialog, litt uvanlig til 80-talls actionfilm å være men dette er en film som bryter mange konvensjoner. I dokumentaren etter filmen lærte vi at manusforfatteren som hadde ansvar for mesteparten av replikkene var en dame (Leigh Chapman), uvanlig i den mannsdominerte actionbransjen. Det er kanskje derfor det brukes såpass mye tid på å utforske relasjonene mellom mann og kvinne, og den hardbarkede mannlige helten må tåle å dele sine innerste følelser med oss. Det er imidlertid ikke utelukkende et fremskritt at actionsjangerens litt snevre rammer utvides. Det tar nemlig bort mye tid fra det mange av oss ser på som det aller viktigste i denne typen filmer: ACTION!

En god samtale gir trygghet, en forutsetning for intimitet.
Det er heller ikke alltid så lett å henge med i svingene når snakketøyet går varmt mellom Scott og de ulike damene som sjekker han opp. Alle har de en eller annen tilknytting til The Octagon, men hvordan og hvorfor er mer diffust.


Når flere i publikum begynte å bli rastløse etter bare 60 minutters spilletid handlet det ikke bare om den tunge dialogen. Vi satt nemlig alle og ventet på det store salgsargumentet for filmen: Den 13. beste kampscenen gjennom alle tider! (i følge Fighting Stars Magazine). Ingen visste når denne skulle komme, og flere var redde for at den allerede hadde forbigått i stillhet. Det skulle vise seg at den omtalte scenen ble spart helt til filmens siste minutter, nemlig oppgjøret mellom Scott og broren Seikura. Denne må nok dessverre sies å være litt av et antiklimaks, og ikke engang filmens beste kampscene.

Scott tar det endelige oppgjøret med broren, det er fort gjort.
Det kan synes feil å dømme denne filmen kun ut ifra den ytre handlingen, ettersom den introduserer så mange revolusjonerende virkemidler. Å få et innblikk inn i selveste Chuck Norris' "stream of consciousness", og ikke minst høre hans mange gode sjekkelinjer, vil for noen være verdt filmen i seg selv. Men de av oss som var sultne på "Actionfilmenes Actionfilm" gikk nok bare halvveis mette hjem fra Ullevål i kveld.




Dommen

  • Lars: Syntes det ble for mye vas og prat, og var heller ikke fornøyd med den omtalte slossescenen. Terningkast 2.
  • Andreas: Hadde ingen forventninger, men kjedet seg allikevel i 104 minutter. Terningkast 2.
  • Ola: Syntes også det var drøyt å bruke 3/4 av filmen på dialog, men var samtidig imponert over store deler av denne dialogen. Mange gode sitater, og en film som viser flere sider ved Chuck Norris. Terningkast 3.
  • Magnus: Syntes den fungerte bra som komedie, og poengterte at det var god stemning blant publikum under hele filmen. Terningkast 4.
  • Øystein: Følte det hele ble for langdrygt denne gangen. Terningkast 2.

Sammenlagt endte The Octagon altså opp med en karakter på 2,6, og plasserer seg dermed midt i mellom Red Scorpion og Death Race 2000.

Nytt av uken: Adrian-quizen
Som annonsert ble det for første gang arrangert filmquiz i forkant av ukens film. Denne gangen var det Øystein som hadde forberedt 14 gode spørsmål fra The Octagon. Spørsmålene variert i vanskelighetsgrad, fra "Hva er "The Octagon" i filmen "The Octagon"?" til "Hva er egentlig en "octagon"?". Blant deltagerne var det tre personer som tydeligvis hadde forberedt seg bedre enn andre. Andreas, Ola og Magnus endte alle opp med fem poeng, representert ved fem kuler av Filmsjokoladen M. Filmklubben Adrian gratulerer, og oppfordrer alle til å lese seg skikkelig opp før neste quiz!

ps. Quizen vil bli vurdert lagt ut i sin helhet, med mulighet for de som svarer rett på alle til å delta på en av filkmklubbens høstvisninger.

Følg med for info om neste ukes film, det ryktes at det brygger opp til en skikkelig blockbuster!

4 kommentarer:

  1. En presis anmeldelse som dekker de fleste sidene ved en mangefasettert og fascinerende film.

    Chuck sitt uventede spørsmål:

    http://www.youtube.com/watch?v=vYpipnc5ujg

    Magnus

    SvarSlett
  2. Forslag

    Kunne det vært en idè å bruke en litt større skala for å få en mer nyansert anmeldelse? Forslaget er som følger i stedet for terningkast 1-6, gis det fra 0 til 100 ADRIANER. Eller blir det for kopiert fra alles favoritt radioprogram?

    Lars

    SvarSlett
  3. Det der var... et knallforslag! Synes selv terningkast blir for tabloid. Og der er ikke vi.

    Forresten Lars, i løpet av uka er vi (fellesskapet) i besittelse av henholdsvis Rambo, Rocky og Predator party packs. Kommer til å safe med noen klassikere framover.

    SvarSlett
  4. Støtter 0-100 skala, men vi må da oversette de tidligere anmeldelsene også. Kan bli en spennende utfordring.

    I helgen hadde jeg og Andreas en lengre drøfting av hvilken filmserie som passer best å starte med. Vår konklusjon ble Rambo (hvis den har kommet), ut ifra argumentene:
    1. Rocky-filmene gikk nylig på NRK 3
    2. Vi ønsker å vente med Predator til "Predators" (Predator 3) er ute på dvd.

    SvarSlett

Adrian!