Pangstart!

Endelig, onsdag 4. august var alt omsider klart for den offisiell åpningen av Filmklubben Adrian. Og for en åpning! Etter rendez vous, filmprat og hyggelig handel på Råkk & Rålls, gikk turen til Adrians klubblokaler på Ullevaal. Her kunne founding fathers Ola og Øystein stolt ønske Partylars velkommen som nyeste tilskudd på Adrians eksklusive medlemsstamme.


Ukens film: Red Scorpion

Valg av åpningsfilm gikk pent for seg. Etter en kort runde landet komiteen på Joseph Zitos hardtslående klassiker Red Scorpion (1989), blant kjennere regnet som en av Dolph Lundgrens mest minneverdige hovedroller (om enn tangert av Universal Soldier? Følg med utover høsten!).
I Red Scorpion portretterer Dolph den sovjetiske drapsmaskinen Nikolai, som etter en mislykket militæroperasjon mot afrikanske opprørere selv får føle kommunismens vrede på kroppen. Sterkt nedkjørt, og med de afrikanske frihetskjempernes humanisme friskt i minne, rømmer Nikolai inn i ørkenen. Dette blir starten på en vandring gjennom buskmennenes land der Nikolai blir tvunget til å forholde seg til de grelle kontrastene mellom de innfødtes fredelige levevis og kommunistenes nådeløse fremferd mot sivilbefolkningen. Således foregår også reisen på et mentalt plan, der Nikolai konfronteres med sin fortid som lydig redskap for ondskapens regime.

Komplekse greier, med andre ord. Og visuelt sterkt. Heldigvis munner det hele ut i en dødelig showdown. Al White gjør for øvrig en sterk prestasjon som den naive opprøreren Kalunda. Så overbevisende var han, at vi (jeg?) tok ham for Samuel L. Jackson. Beste birolle går likevel til M. Emmett Walsh, som agerer brautende og konstant bannende amerikansk frilansjournalist:

As a matter of fact, in America, an american can swear whenever, wherever, however much he or she fuckin' well pleases! It's a little something we call freedom of speech, which I'm sure you russians aren't real familiar with!

Kostelig.

Etter rulleteksten var tiden inne for refleksjon og kommentarer. Lars var sånn tålelig fornøyd, men syntes filmens midtparti med Nikolai hos buskmennene ble i lengste laget. Filmen holdt dermed kun til en firer på terningen.

Undertegnede var noe mer entusiastisk. Bak en actionfylt ytre handling lurte en kompleks narrativ struktur, og filmen maktet således både å problematisere brennbare geopolitiske stridsspørsmål (nord-sør, øst-vest, you name it...), og evigaktuelle, universelle temaer som rett-galt, krig og vennskap, lojalitet, og individets frihet. Terningen vippet mot fem, men endte på fire øyne, for forhåpentligvis ikke å sprenge skalaen utover høsten.

Ola sa seg enig i mye av det som ble sagt, men mente karakteren Nikolais utvikling fra superslem maniac til bløthjertet samaritan (se bilde) hverken tjente filmens ytre handling, eller karakterens troverdighet. Som eksempel på hvor gærent det kan gå trakk Ola fram det famøse sjangerbruddet der Dolph leier rundt på, eller blir leiet rundt på av en buskmann under filmens allerede omtalte midtparti. Men på tross av liberale over- og undertoner var det nok av gode scener en klassiker verdig. Også Ola endte dermed opp med å trille en firer.


Ukens kuriositet: Death Race 2000

Filmklubben Adrian er i utgangspunktet tuftet på en grunnmodell med en film i uka. I anledning åpningskvelden tok vi oss likevel råd til en ekstra kuriositet, en bonusfilm, i form av Paul Bartels kulthit Death Race 2000 (1975). Mest interessant for Adrians skare er selvsagt Sylvester Stallones opptreden som den psykopatiske racerbilsjåføren Machine Gun Joe Viterbo. Vi merker oss også Death Race 2000's direkte innflytelse på dataspillet Carmageddon, for de som husker det.

Undertegnede oppfattet Death Race 2000 som en uforenlig kombinasjon av usmakelig farse og klassisk must-see-film. Den forsøker sikkert hardt å kritisere egen samtid, men er vel i dag selv et symptom på denne tida, et eksempel på 70-tallets gode intensjoner på ville veier.

Jeg vil ikke her begi meg ut på noe handlingsreferat. Som Ola korrekt påpekte: På tross av at filmen hadde alt, var det umulig å fange noen helhet. Man ble i stedet sittende igjen med et knippe fantastiske enkeltscener.

Lars' kommentar uttrykte i grunnen det vi alle følte:

Lars: Denne filmen skylder meg 79 minutter av livet mitt.

Ola: Varte den ikke lenger?


Terningkast en fra samtlige.


Kommende arrangementer:

Klubbkveld for uke 32: torsdag kl.18:00, Ullevaal.

Naturlige saker på agendaen vil være høstens filmprogram, regnskap, medlemsproblematikk, støttemedlemmer, møtetider- og lokaler, potetgullpatrulje, utforming av logo, trykk av t-skjorter, blogg, digitalkamera og personvern, innkjøp, nedsettelse av komiteer for helloween og julespesial og osv. Andre forslag til saker kan postes i kommentarfeltet.

Film for uke 32 er nå klar, og vil bli offentliggjort en av de nærmeste dagene.

Quiz-master uke 32 er Øystein. Det anbefales å lese seg opp. Relevant kildemateriell for aktuell trivia kommer. Kanskje.

Andreas er bekreftet som mulig gjest. Andreas ønskes hjertelig velkommen, og oppfordres til å møte. Adrian gir ikke second chances.

Lars' søknad om admin-status er midlertidig avslått. Han oppfordres til å søke på nytt etter å ha demonstrert vilje og evne til gjentatt oppmøte og bidrag, samt å ha vært gjennom minst en tetralogi i løpet av Adrians høstprogram.

Ønsker også du å bli medlem av filmklubben Adrian? Kan du dokumentere en brennende interesse for god film? Ta kontakt.