Mindre action, mindre moro?

Tilstede: Ollis, Lasse Kongo, Mr. Lax, Andreas

For første gang denne høsten samlet Adrians medlemmer seg på Bjølsen studentby. I trivelige omgivelser, omkranset av studentsamskipnadens egne plommetrær, bar det helt opp i sjette etasje i det flotte boligkomplekset. Vel oppe ble vi møtt av et smilende vertskap, og med et imponerende utvalg av snacks og dessertsjokolade var rammen satt for nok en flott kveld.

Saker på dagsorden
I Øystein og Kims fravær ble det et litt amputert medlemsmøte. De oppmøtte med stemmerett var allikevel fornøyde med et par viktige avklaringer. Det ble vedtatt at filmkvelden uke 45 blir torsdag 11. november, kl. 19.00. Lasse K. undersøker muligheten for å være vertskap. I tillegg ble det kjørt oppfølgingssak på innkjøp av Conan the Barbarian. Lars lovte nå at denne blir anskaffet fredag denne uken, i forbindelse med hans årlige handletur etter slitesterke bukser.

Til slutt ble det fordelt oppgaver til neste gang. Lasse K. skriver invitasjon, mens Kim får æren av å skrive referat i etterkant.

Oslo+Girls=Sant
Tradisjonen tro bestod oppvarmingen av to episoder OsloGirls, en akkurat passe dose vil mange mene.
Episode 13 åpner med at Marie Amanda er på jobb på Radio NRJ. Hun har besøk av to av gutta fra "Torsdag kveld fra Nydalen", men den overtydelige ironien synes å gå litt over hodet på henne. Gutta drar så opp en mopedhjelm fra en mystisk beundrer som venter utenfor. Med litt sjarmerende fnising bærer det ut av studio og ned til en suspekt fyr (senere presentert som Lasse). Episoden avsluttes med en passe klein flørteseanse i idylliske omgivelser, det blir også tid til litt mer fnising.

 Episode 14 går rett i strupen på de som mente episode 13 manglet framdrift. Begge radarparene, Marie Amanda/Nathalie og Astrid/ Isabelle, sjarmøren Vegard og kompisen Joachim + Lasse fra episode 13 befinner seg alle på Kunstnernes Hus. Det er klart det blir konflikter, intriger og brustne hjerter. Må sees.

Vandrepokalen bytter hjem
Etter at den flotte vandrepokalen ble innført i uke 40 har interessen for den ukentlige quizen nådd nye høyder. Vi ble alle imponerte over den overlegne seieren til Lasse K. forrige uke, men det skulle vise seg at de høye forventingene ikke ble helt innfridd denne gangen. Lars hadde snekret sammen noen snedige spørsmål men viste enkelte svakheter som quizmaster, som da en av deltakerne nesten klarte å lure til seg poeng ved hjelp av enkle retoriske grep. Dette ble det slått resolutt ned på, og resten av poengutdelingen foregikk uten kontroverser. Ingen av deltagerne viste utfyllende kunnskaper om kveldens tema men Andreas var allikevel en klar og verdig vinner. Dermed er vandrepokalen tilbake der den startet!

4 poeng (Opera mints): Andreas
3 Opera mints: Lasse Kongo
1 Opera mint: Ollis

ps. Det må også nevnes at quizen denne gangen utspilte seg over en seng av smektende og tidsriktige toner fra Frank Stallone. Dette ga mersmak.

Fotball og forbrødring i det 3. rike

At kveldens tittel på mange måter faller utenfor filmklubbens vedtatte plattform stod klart for de fleste. "M16, Aikido og nakkebrekking er bytta ut med skruknotter, 4-4-2 og sklitaklinger" for å si det med Andreas. Allikevel var det relativt høye forvetninger blant de oppmøtte, speiselt var det knyttet spenning til Hallvar Thoresens skuespillerdebut vis-a-vis storheter som Sylvester Stallone, Michale Caine og Max von Sydow. (Sistnevnte skal vi stifte nærmere bekjentskap med allerede neste uke).

Forventningene skulle vise seg å innfris for noen, mens andre fant mindre å glede seg over...

Filmen åpner lovende nok. En stakkars krigsfange blir skutt i ryggen av nazistene i det han forsøker å rømme fra en fangeleir. Dette følges opp av overraskende lystig musikk i det den tyske major Karl Von Steiner (von Sydow) og en gruppe sveitsiske inspektører ankommer leiren for å se til at folkeretten overholdes. Og er det én ting denne filmen forteller oss er det nettopp det: I denne leiren hersker det nemlig en overraskende god tone mellom nazister og allierte fanger. Det spøkes og fangene kan spille fangevokterne både ett og to puss uten at det fører til konsekvenser. Kanskje var det virkelig så idyllisk utenom de store konsentrasjonsleirene, i så fall kunne regissør John Huston med hell tatt seg den kunstneriske frihet å skape litt mer konflikt for filmens framdrifts skyld.

Uansett, dette er altså ingen actionfilm. Derimot får vi kostelige scener som en dubba Pelé (korporal Luis Fernandez ) som trikser seg inn i filmen, mens Stallone (kaptein Robert Hatch) får kjeft for grove taklinger. Plottet er nemlig det at major Von Steiner utfordrer den engelse kapteinen John Colby (Michael Caine) til å stable på plass et fotballag som kan spille vennskapskamp mot det 3. rike. Etter å ha blitt lovet fotballsko og røde treningsdresser setter Colby i gang treningen av leirens beste menn. Han sender også bud på flere toppspillere fra allierte land, noe som er helt uproblematisk for den tyske leirledelsen. Inn kommer en lastebil med all-stars, og først ned fra lasteplanet er selvsagt den norske stjernespilleren Gunnar Hilsson (H. Thoresen).

Filmens første time byr ikke på så mye handling, og ingen konflikter. Men det er spennende å se Stallone i det som må være en av hans mest dialogtunge roller. Det er først når nazistene bestemmer seg for å snu hele vennskapskampen til et gigantisk pr-stunt, og at kampen skal spilles på et stadion i Paris, at vi begynner å ane et klimaks. Nå har nemlig de allierte spillerne blitt enige om at de skal forsøke å rømme i pausen, via garderoben og gjennom kloakksystemet. Men først skal det spilles for ære, konge og fedreland:

0 min: 
- Nasjonalsanger og flaggheising (det norske flagget når faktisk toppen før svastikaen).
- Presentasjon av startelleveren: Hallvar starter på benken?!
4. min: Stallone er keeper, men han redder ikke ballen. 1-0 til nazistene
8. min: Ny keepertabbe, 2-0.
16. min: Dommeren er partisk til nazistenes fordel, og gir ikke kort når en spiller takles stygt. En alliert spiller viser sin frustrasjon med en Hitler-hilsen. ("dommer'n er nazi")
17. min: Den skadde byttes ut, inn kommer Hallvar Thoresen!
22. min: Straffe til nazistene! Ser korrekt ut også. Bauman er sikker fra straffemerket, Stallone er sjanseløs. 3-0.
36. min: Nå er det Hawaifotball for de allierte, mens det tyske maskineriet bare maler videre. 4-0
43. min: Stallone får seg en trøkk, men spiller ballen ut for et siste angrep før pause
44. min: Hallvar leverer et kjempeløp på venstrekanten, legger en nydelig crosser inn til Colby som setter ballen sikkert. 4-1!
45. min: Pause


I pausen er planen altså å rømme ned i kloaken. Spillerne er vel nede i rørsystemet da fotballens overordnede betydning blir tydelig. Flere av spillernetrygler om å få spille ferdig kampen før de rømmer.
Pelé: "Come on Hatch, this game means a lot to us. We have to go back"
Andreas: "Bra for kampen!"

Noe motvillig avbryter Stallone rømningen og det er klart for 2. omgang:
52. min: De allierte reduserer til 4-2, moralen stiger kraftig.
76. min: Ny redusering, 4-3
84. min: Utligning, 4-4! Men, dommeren annulerer for offside...
87. min: En skadd Pelé viser hvorfor mange anser han som tidenes beste. Et fantastisk brassespark oppe i krøsset. 4-4, og selv Von Steiner klapper fra tribunen
89. min: Hallvar får ballen foran mål, skuddet er bra men reddes av en god keeper.
90. min: Ny straffe til nazistene! Bauman går nok en gang fram til straffemerket, mens den franske nasjonalsangen runger fra tribunen. Denne gangen plasserer han ballen elendig, midt i keeperhjørnet. Stallone redder og det er uavgjort!

Det som så skjer er at Hallvar omfavner Stallone, publikum stormer banen og i fovirringen klarer de allierte spillerne å rømme ut hovedinngangen. Nazistene, med maskingevær og schæfere, forholder seg like passivt som alltid.

Rulletekst.
Fin.

Dommen
Alle var enige om at de samme kriteriene for poenggivning måtte gjelde, selv om filmen tilhører en annen sjanger.

• Lasse K. var først ute. Han mente filmen var ok underholdning, men med totalt fravær av spenning: 42 poeng
• Ollis gjentok stort sett forrige taler, pluss noe om at filmen hadde en udefinerbar sjarm: 68 poeng
• Andreas ga uttrykk for en del skuffelse, spesielt over at Hallvar Thoresen ikke hadde noen replikker. Fotballkampen trakk litt opp: 31 poeng.
• Lars vurderte en stund å gi 27 poeng, men mot slutten av filmen ble han bare lei. Med utsagn som "Hvem er egentlig Hallvar Thoresen" og "Dette gjør vi ikke igjen" havnet terningen på 11 poeng.
• Da den offisielle stemmegivningen var over gikk det opp for Ollis at han nok en gang hadde blitt overivrig med poengene. Etter litt selvkritikk fikk han lov til å trekke fra ti poeng, sånn at den nye karakteren ble 58.

Victory ender dermed opp med en samlet karakter av 31 poeng.
Der plasserer den på en pen 8. plass, bak The Octagon og ett poeng foran Black Eagle.

Vi takker de oppmøtte for en annerledes men hyggelig kveld, og ser fram til en body count på mer enn 1 når Conan the Barbarian vises på Sinsen neste uke!