Referat klubbkveld uke 47: Showdown in Little Tokyo

Ukens møte ble avholdt hos Ollis, i Hagebyen. I tillegg til verten selv var Kim, Lasse Kongo og Øystein på plass.

Lasse Kongo fullverdig medlem

Kveldens møte var Lasse Kongos syvende filmkveld denne høsten. Lasse har over lengre tid gjort seg bemerket som en initiativrik og aktiv bidragsyter, både som vertskap og filmfaglig ressursperson, gjennom skribentvirksomhet på bloggen, og i den øvrige klubbdriften. Alt i alt skulle dette kvalifisere til opprykk i eliteklassen og fullbefarent medlemskap i Filmklubben Adrian.

Filmklubben Adrian kan ikke annet enn å på det hjerteligste gratulere: Gratulerer, Lasse! Velkommen ombord.

Møtesaker: Jul, film, sosiale medier

Kveldens møteprogram var spekket med viktige saker. Møtet endte faktisk som Filmklubben Adrians lengste så langt! Halvannen til to timer? Bør ikke skje for ofte. Samtidig vil det være vanskelig å unngå, for en klubb i slik en rivende utvikling.

Antall møtesaker skyldes nok også at aktuelle saker nå blir postet fortløpende i bloggens kommentarfelt. En slik praksis har imidlertid også en skyggeside: alle medlemmer oppfordres derfor til ikke å fremme saker i hytt og pine, men på en ryddig og ordentlig måte, i kommentarfeltet for invitasjonen til møtet der sakene ønskes tatt opp.

Kveldens møtesaker og vedtak var som følger:

1) Nye spalter og overskuddsprosjekter:

• Dette blir enn så lenge sett på som et tilskudd til bloggen.
• Bruken av «Uka's» i spaltens tittel bør opphøre, hvis det er mangel på samsvar mellom ordlyd og publiseringshyppighet.
• Lasse Kongo fikk gjennomslag for å teste ut ny sp alte med integrerte videoklipp: "KillBonanza".

2) Juleprogram:

• Mye diskusjon fram og tilbake.
• Kims oppgave å oppspore aktuelle julefilmer, sen est førstkommende mandag. Alternativet er å plukke fra julelisten på intranettet, og lignende type filmer.
• Fare for juleverksted uke 50 og/eller 51. Kom ite nedsatt: Ola + Lasse Kongo. Mandat: undersøke behov og muligheter. Filmklubben Adrian ser frem til rapport.
• Maratonvisning hos Kim, foreslått lagt til årets siste dag. Jf. neste pkt.
• Nyttårsfest! Filmklubben Adrian vil ønske det nye året velkommen med et heidundrandes arrangement. Dette kan bli stygt – eller kanskje veldig fint? Fastlåst og vedtatt. Mer info kommer.
• Det henvises ellers til Filmprogrammet.

3) Julebord:

• Ola kan ikke den aktuelle datoen.
• Julebordansvarlig, Lars, lar ikke høre fra seg.
• Saken opp på nytt neste ordinære møte (uke 49).

4) Kim utnevnt til juleaktivitetskasserer. Viktig å samkjøre med juleverkstedskomiteen (Ollis + Lasse Kongo)

5)Kinotur uke 48: Machete.

• Felix, 18:45. Møtes på Ferry Man [sic?], Aker Brygge, 17:30.
• Foreløpig seks påmeldte. Påmeldingsfrist fredag 26/11, kl. 17:00.
• Øystein gir Lasse Kongo beskjed om endelig antall påmeldte. Lasse Kongo bestiller billetter og poster formell invitasjon.

6) Status sosiale medier:

• Adrian på Twitter: Ollis tildelt ansvar for å opprette profil innen utgangen av 2010. Responderte med bannskap.
• Adrian Facerape: Lasse Kongo ansvarlig for å opprette offisiell Adrian Facebook-gruppe.
• Blogg: Øystein skal dra veksel på sine vekttall i kunnskapsorganisasjon, og få på bordet forslag til revidering av blogg, innen utgangen av desember.
• Bloggplakaten: Vi kjenner den fra nyhete ne. Medlemmer oppfordres til å ta stilling, og ytre seg.
• Hvordan gjøre bloggen mer relevant for brukerne? Markedsundersøkelse? Heftig diskusjon. Ingen avklaring.
• Medlemmene oppfordres for øvrig til å fremme bloggen i alternative fora. Prøv og feil, gjør erfaringer. Nærmere strategiplan utarbeides på nyåret.

7) Øystein ansvarlig for å poste «Månedens Profil», i løpet av desember.

Kveldens servering...

Klubbens spleiselag fant nok en gang sitt uttrykk i beste beste bestemorsånd, solid forankret i Filmklubben Adrians etterhvert så innarbeidede kosttradisjoner.

Undertegnede vil spesielt rose kveldens kremboller, men noterer seg at dadler dessverre ikke står like høyt i kurs i den gjengse medlemsmassen.

Steven Seagal: Lawman

Kveldens Lawman-episode startet der den forrige sluttet. Steven Seagal og hans stereotype cops-venner cruiser rundt nattestid i en stereotyp amerikansk småby, speidende etter stereotype (les: svarte) kjeltringer. Da er det greit å ha eagle-vision. Dagtiden går stort sett med til selvforsvarskursing og enklere forefallende arbeid, hele veien krydret med lure visdomsord.

Kveldens Lawman-episode manglet nok noe av første episodes overraskelsesmoment. Det som den gang var sjokkerende gøy, som å se åtte politimenn jumpe en mann, holde ham nede og gi ham en synkron elektrosjokkomgang med the lawman's beste venn, tazeren, (ja, faktisk flere lawmen med hver sin tazer), fikk nå en litt uggen bismak; dette er rutine, sånn gjør de det faktisk over there.

Likevel fint å høre en politisk ukorrekt Steven reflektere over farene ved skytevåpen i omløp blant folk flest.

Og fint å se at hans legendariske filminnsats fortsatt innbyr til respekt blant gatas gangstere («I know who you are, I ain't gonna disrespect you»).

Det er også alltid noe å lære i Steven Seagal: Lawman. Ollis lærte for eksempel at skal man først bli tatt av politiet, da skal det være baris.

Alt i alt: Rulleteksten avrundet en helt ok episode, dog denne gang ikke akkompagnert av spontan applaus. Ingen terninger ble trillet.

Ny regjerende Quiz-konge!

Kveldens Adrian-quiz skulle vise seg å bli en jevnspilt affære. Ollis hadde snekret sammen et spennende repertoar av varierte spørsmål, med tema hentet både fra selve filmen: Showdown in Little Tokyo, de involvertes liv og ettermæle, filmverkets distribusjons- og konsumpsjonshistorie, og det hele selvsagt sett i et dagsaktuelt samtidsperspektiv, ispedd noe elentær (dog ikke elementær nok) matematikk.

Etter 10 ordinære runder hadde regjerende mester Øystein 5 poeng, mot Lasse Kongo og Kim, som hver hadde 7 poeng.

Quizen gikk derfor til ekstrarunde og finale. Her svarte ingen av finalistene riktig. I all hast komponerte Ollis en real matchball av et spørsmål. Det var klart for showdown mellom Kim og Lasse Kongo.

Og kveldens lykkelige og ubestridelig dyktige vinner ble: Lasse Kongo.

Vi har altså en ny regjerende mester, og nok en gang skifter vandretrofeet, den sagnomsuste Rambo-kniven, eier. Filmklubben Adrian gratulerer.

Kveldens film:

Showdown in Little Tokyo

Endelig var det tid for film. Og hvilken forestilling! Fra første credits som rullet over skjermen, lyden som fylte rommet... dette både hørtes, syntes og føltes så veldig veldig riktig.

Handlingen er som følger: Parhestene Brandon Lee og Dolph Lundgren vasker gulvet med Yakuza-mafiaen. Dette gjør de hardt og brutalt, med strake knotter og glimt i øyet. Hele veien ligger det en raus og cheesy slapstickeim over alt de foretar seg. Både vold og humor er viktige plotdrivende elementer i denne hardkokte fortellingen.

Det estetiske stod ikke tilbake for kampsport-guttas selvsikre tone. Her var det grisekule tatoveringer, feite biler, pastell-dresser og corny karate-klær, en sann eksplosjon av både farger og bensin, samt en sjeldent avbalansert Dolph Lundgren med en virkelig smekker hønnibønni to go.

Og musikken... [frysninger]. 80-talls-synthen lever! Showdown in Little Tokyo byr på flust med festmateriale for Filmklubben Adrians Spotify-liste (og en ide til neste musikk-sak her på bloggen? JA! JA! JA!).

Sannhetens time...

Når var sist gang en film mottok slik en rungende applaus i Filmklubben Adrian? Stemningen stod i taket og trampeklappen tok fullstendig av i det filmens avslutningslåt tok til.

Kim oppsummerte det hele godt: «Denne filmen hadde alt!». Her var god bruk av de tre S'ene (slag, spark, stikking, skyting... nei det ble visst fire. Oppklaring ønskes, Ollis!). Her var uomtvistelige badguys med perverterte drifter og generelt onde hensikter. Sammen med en stilsikker kombinasjon av musikk, dialog og estetisk uttrykk er Showdown in Little Tokyo på alle måter en umiddelbar 80-tallsklassiker (1991 = 80-tallet; eneste andre referansepkt man på det tidspkt hadde var 1990, og det holder bare ikke).

Dette kunne lett blitt for mye av det gode. Men filmen mister aldri bakkekontakten. Til det er regissør Mark L. Lester for rutinert (ellers ansvarlig for Arnolds Commando og... ja). Handlingen er nådeløst rett på sak. «Her er slemmningen, her er Dolph, kaffen i hånda, kjør på!» (sitat Ollis). Hele tiden skjer det noe. Og ringreven Lester vet også å runde av i tide (73 min uten avsluttende rulletekst? Gode greier).

Filmklubben Adrians beskjedne kritikk må derfor leses for hva den er: konstruktive forslag fra små menn, avgitt i nesegrus beundring. Vi kunne kanskje ønsket oss mer oppfinnsom vold, allerede tidlig i filmen. Videre kunne vi kanskje ønsket oss mer informasjon om hovedpersonenes familie- og bakgrunnshistorie, der dette har relevans for plottet. Da ville også skurken fremstått som mer kompleks (men fortsatt ensidig ond).

Filmskaperne har gjort et valg med tanke på tonen og humoren mellom karakterene. Man kan hypotetisk sett forestille seg en kaldere, mer hardbarka og ekstrembrutal protagonist, noe som ville tilført filmen andre kvaliteter, men da sannsynligvis forringet mye av tidsåndens typiske karakteristika, slik denne skinner igjennom i filmens uttrykk og budskap.

Poenggivningen endte som følger:

• Kim: 88 Adrianer
• Lasse Kongo: 80 Adrianer
• Ollis: 84 Adrianer
• Øystein: 77 Adrianer

Dette gir et snitt på 82,25 Adrianer. Showdown in Little Tokyo plasserer seg dermed på en veldig sterk fjerdeplass på Filmtoppen, foran filmer som Rambo II og III, og Above the Law.

Kveld var blitt til natt før Filmklubben Adrian fikk avviklet møtet. Under spredte tilløp til allsang av klubbens uoffisielle hymne, Frank Stallone's instant classic «Peace in Our Life», vendte medlemmene snuten ut i kulda og tilbake til hverdagen.

Men allerede på mandag er det altså kinotur: Machete!

O'Lykke, advent og glade dager.